Overgangen fra valp til voksen hund er en spesiell tid, da mange hundeeiere møter på utfordringer og hundene lett blir misforståtte.
Det er vanlig å oppleve at oppdragelsen blir vanskeligere, som at hunden ikke lenger er så flink til å komme når man roper, og at hunden er urolig og masete inne. Det er også i denne perioden at atferdsproblemer kan dukke opp, eller de forverres. For eksempel kan man ha opplevd at den lille valpen var skeptisk til andre hunder og rygget unna, men nå utagerer han i stedet.
Utenlandske studier viser at dette er alderen da mange hunder blir omplassert, noe en kikk på Finn.no her til lands også gir inntrykk av.
Men det trenger ikke være sånn, og her mine råd.
Vær grei
Hvis oppdragelsen går trått, er det dessverre vanlig å si at hunden er «trassig», at han «tester grenser» og har «selektiv hørsel». Problemet med å bruke slike ord og tenke i de baner, er at det er så lite hensiktsmessig. Hva betyr det egentlig at hunden er «trassig», og hva gjør man med det? Det er mye smartere å heller være bevisst på at man må trene mer – og bedre.
La oss ta innkalling som eksempel. Å få en liten valp til å komme når du roper, er egentlig ganske lett. Men når valpen har levd noen måneder og begynner å bli kjønnsmoden, så er omgivelsene straks så mye mer spennende. Alle lukter er mye mer interessante enn før, andre hunder representerer ikke bare en lekekamerat, men også en potensiell seksuell partner, og hunden har kanskje lært at det er kjempegøy å løpe etter ekorn. Da må man ganske enkelt bli flinkere til å belønne hunden når han kommer og forhindre hunden fra å stikke av i stedet, ved hjelp av langline. Og trene, trene, trene.
Et annet problem med å tenke at hunden «tester grenser», er at man da lett vil korrigere hunden, si hardt «nei!», rykke i båndet og lignende. I en studie fant man at eierne som brukte korrigeringer, enten alene eller i kombinasjon med belønninger, det noen kaller «balanserte metoder», rapporterte i større grad at de hadde problemer med oppdragelsen da hunden var ni måneder gammel enn de som brukte belønningsbaserte metoder.
Bruk av slike metoder vil dessuten skape avstand mellom deg og hunden din, og hunden kan få en såkalt usikker tilknytning til deg. Dette støttes av en annen studie, der man så at de med flest problemer i hundeholdet, var de med hunder som viste usikker tilknytning til eieren sin. De med hunder som viste en sikker tilknytning, opplevde ikke livet med unghund så utfordrende.
Aktiviser hunden
Et annet problem mange unghunder sliter med, er kjedsomhet. Straks hunden ikke lenger en valp, trenger han mer fysiske og mentale stimuleringer. Får han ikke dette, vil velferden reduseres, noe som kan komme til uttrykk ved at hunden er veldig urolig og ofte destruktiv.
En måte man bør aktivisere hunden hver dag på, er ved å leke med hunden.
Ikke bare fordi det er så innmari gøy, men fordi det har en rekke andre positive effekter: Det er supert for forholdet mellom hund og menneske. Det er mentalt og fysisk stimulerende. Det er stressreduserende. Det kan føre til færre ukontrollerte raptuser, fordi hunden venner seg til at du tar initiativet til moroa. Det kan forebygge/behandle passeringsproblemer som kommer av frustrasjon, fordi hunden skjønner at han ikke trenger andre hunder for å ha det gøy – han har jo deg!
Er du sikker på at hunden er tilstrekkelig stimulert, og han fremdeles er urolig inne, har jeg et veldig godt tips til deg: Ta hunden på fersken i å være rolig! Det som ofte skjer hvis man har en hund som vil at det skal skje noe hele tiden og ikke greier å slappe av skikkelig, er at man blir så sjeleglad de gangene han endelig er rolig, at man nærmest lister seg rundt for å ikke forstyrre ham. Forståelig nok! Men da utnytter vi ikke muligheten til å lære hunden at det lønner seg å være rolig. Hunden blir tvert om ignorert for riktig atferd. Prøv derfor å ta hunden på fersken de gangene han er rolig.
En måte å gjøre det på, er å gå rolig bort med noe godt, enten godbiter eller noe å tygge på, og bare fortsette med det du holdt på med. Ikke si noe. Hvis hunden reiser seg og følger etter deg, så gjør ikke det noe. Du har uansett belønnet hunden for å ligge rolig. Bare ikke belønn ham noe mer hvis han reiser seg opp.
Noe annet som er lurt, er å være bevisst på hundens atferd når du tar initiativet til noe. Gjør det når han er rolig! Når du vet at det ikke er lenge før dere skal på tur, så peil inn tidspunktet til hunden har lagt seg ned et sted. Da spretter du opp og signaliserer at det er tid for tur. Er dere på kafé, så vent til hunden er rolig, før du signaliserer at dere skal videre. Men ikke be hunden om å være rolig, sitte eller ligge i disse situasjonene. Du vil ta ham på fersken i å være rolig.
Ta frykt og aggresjon på alvor
Noen mener at hunder går gjennom en såkalt spøkelsesperiode rundt 7-månedersalder. En periode der hunden plutselig viser frykt og/eller aggresjon mot ting eller individer som tidligere ikke har vært noe problem. Det hevdes at dette er en tidsbegrenset periode, at hunden slutter å være redd og/eller aggressiv etter noen uker. Dette er det ingen forskning som støtter. Forskning viser riktignok at frykt og aggresjon kan utvikles i denne alderen, men ikke at det er noe som går over av seg selv. Det er derfor viktig å ta slike problemer seriøst, hvis de begynner å vise seg.
Frykt- og aggresjonsproblemer behandles ved å først og fremst legge til rette for at disse følelsene ikke trigges. Hvis for eksempel hunden din viser aggresjon ved passering av andre hunder, så øk avstanden. Hvis hunden er redd for å bli klappet av gjestene dine, så ikke la dem klappe ham. Hvis hunden er redd for å være alene hjemme, få noen til å passe hunden. Denne kontrollen på stressorene er helt avgjørende for at problemet ikke skal forverres. Mens selve behandlingen av slike problemer gjøres gjennom systematisk desensitivering og/eller motbetinging, der målet er å endre hundens følelsesmessige respons.
Det er viktig å være klar over at akkurat som for oss mennesker, så tar det ofte tid å jobbe med frykt og aggresjon. Det krever en fast plan og det krever tålmodighet. Det er lurt å kontakte en kompetent trener eller atferdskonsulent for å få hjelp. Slike problemer utgjør ofte et velferdsproblem for både hund og eier, og kan dessverre lett bli verre uten den riktige behandlingen.
Det er også viktig å merke seg at bruk av korrigeringer eller andre ubehag, slik som kjeft, tramping i bakken og bruk av strupehalsbånd, frarådes sterkt av oppdaterte eksperter. Uansett hva slags treningsmetoder du vanligvis bruker, og uansett hva som er problemet. Det skal sies at noen tilsynelatende lykkes med den type «behandling», men da har man bare greid å fjerne symptomene der og da, man har ikke endret følelsene som utløste atferden, og sannsynligvis har de blitt mer intense. Dette vil i sin tur redusere hundens velferd, og i tilfeller med aggresjon, vil det være direkte farlig.
Hold hodet kaldt og hjertet varmt!
Kilder:
Asher L. m.fl. (2020) Teenage dogs? Evidence for adolescent-phase conflict behaviour and an association between attachment to humans and pubertal timing in the domestic dog. Royal Society. doi.org/10.1098/rsbl.2020.0097
Lord M. S. m.fl. (2020). Owner perception of problem behaviours in dogs aged 6 and 9-months. Applied Animal Behaviour Science. doi.org/10.1016/j.applanim.2020.105147
Serpell J. A og Duffy D. L. (2016) Aspects of Juvenile and Adolescent Environment Predict Aggression and Fear in 12-Month-Old Guide Dogs. Front. Vet. Sci. doi.org/10.3389/fvets.2016.00049
Relevant lesning:
Hjelp! Jeg har fått valp! Råd fra en atferdsbiolog
Belønningsbasert trening er ikke «fri hundeoppdragelse»
Hvordan stoppe atferd uten å si «nei!» (kontaktord)
Belønningsbaserte vs. straffbaserte treningsmetoder – hva sier forskningen?
(Denne artikkelen sto første gang på trykk i Hundesport)
