Forskning: Belønningsbaserte vs. straffbaserte treningsmetoder – hva sier forskningen?

Grovt sett eksisterer det to måter å trene hund på: Belønningsbasert trening og straffbasert trening.

Belønningsbasert trening går ut på å fokusere på den riktige atferden, legge miljøet til rette for at den atferden oppstår, og deretter belønne hunden, slik at man får mer av den riktige atferden. Hunden utfører riktig atferd for å oppnå velbehag. (Man benytter seg hovedsakelig av positiv forsterkning og ekstinksjon).

Straffbasert trening går derimot ut på å fokusere på feil atferd, og deretter påføre hunden ubehag av varierende type og grad for å få hunden til å slutte med den atferden, slik at man på den måten får mer av den riktige atferden. Hunden utfører riktig atferd for å unngå ubehag. (Man benytter seg hovedsakelig av negativ forsterkning og positiv straff.)

Hvis vi f.eks. vil ha hunden til å ikke tigge ved middagsbordet, vil en som driver med belønningsbasert trening, ignorere hunden hvis han tigger og belønne hunden hvis han ikke tigger. Mens en som driver med straffbasert trening vil kjefte på hunden når han tigger og ignorere hunden når han ikke tigger.

Diskuteres ofte på hundejordet, men hva sier forskningen?

På bakgrunn av økende kunnskap om hundens atferdsbiologi og forhold til oss mennesker, benytter de aller fleste oppdaterte hundetrenere seg av belønningsbaserte metoder.  Men fremdeles er det noen som bruker straff, og dette temaet er derfor sannsynligvis et av de mest debatterte i hundefora o.l.

Tidligere i år (2017) ble det derfor utgitt to uavhengige vitenskapelige oversiktsartikler om dette temaet, der forskerne har gått gjennom forskningsartiklene som allerede, for å lage en oppsummering, få en oversikt. Forskerne har sett på studier som har tatt for seg effekten metodene har på hundens velferd og atferd samt studier som har tatt for seg hvor effektive de er. De fant til sammen ca. 20 forskjellige forskningsartikler.

Stress, frykt og aggresjon

En av disse var en amerikansk studie fra 2009, som involverte 140 hunder som var på konsultasjoner på et dyrehospital for å få hjelp til forskjellige atferdsproblemer. Eierne av hundene oppga hvilke teknikker de hadde brukt for å hanskes med problemene, og om hunden reagerte aggressivt. Her viste resultatene en klar sammenheng mellom bruk av straffbaserte metoder og aggresjon: Av de som sa hardt «nei» til hunden (122 eiere), opplevde 15 prosent at hunden svarte med aggresjon. Av de som hadde brukt en spruteflaske (51 eiere) som virkemiddel, oppga 20 prosent at hunden ble aggressiv. Av de som hadde grepet hundens nakkeskinn (27 eiere), rapporterte 26 prosent om aggresjon. Av eierne som hadde brukt en såkalt alfaroll for å «sette på plass hunden» (36 eiere), opplevde 31 prosent at hunden reagerte aggressivt. Av de som hadde sparket/slått hunden (28 eiere), erfarte 43 prosent aggresjon som respons. Til sammenligning var det 0–6 prosent av de som benytte seg av belønningsbaserte metoder som opplevde at hunden svarte aggressivt på behandlingen.

I en fransk observasjonsstudie fra 2014 studerte forskerne kurssamlinger på to hundeskoler. På en skole benyttet de seg av belønningsbaserte teknikker, mens ved den andre skolen brukte de straffbaserte metoder. Forskerne observerte hundens atferd mens eieren sa «sitt» til sine hunder. Flere hunder viste stressrelatert atferd og lave kroppsstillinger i gruppen som brukte straffbaserte metoder sammenlignet med de som brukte belønningsbaserte metoder. I tillegg var det færre hunder som så på sine eiere i den første gruppen, sammenlignet med hundene i den andre gruppen, noe som kan tyde på at det var bedre samarbeid mellom hund og eier når belønningsbaserte metoder ble brukt.

En britisk spørreundersøkelse fra 2004, der 326 hundeeiere svarte på hvor lydig hunden var og forekomsten av atferdsproblemer, viste at straffbaserte treningsmetoder hadde sammenheng med forekomsten av atferdsproblemer. Dessuten: De lydligste hundene var de som hadde blitt opplært med belønningsbasert trening, etterfulgt av de som hadde opplevd en kombinasjon av belønnings- og straffebaserte metoder, og til slutt kom de som ble opplært kun gjennom straffbaserte metoder.

Dårligere prestasjon som følge av straff ble også observert i en studie fra 2008 som involverte 33 militære hundeekvipasjer i Belgia. Her viste det seg at hundene som fikk den kraftigste straffen av føreren sin, var distrahert og viste dårlig ytelse sammenlignet med hunder som ble påført mindre ubehag.

Konklusjon: Sammenheng mellom atferdsproblemer og straffbaserte metoder

Generelt viser studiene i disse oversiktsartiklene at bruken av straffbaserte metoder er korrelert med tegn på redusert velferd hos hunder. Spesielt ser man en sammenheng mellom disse metodene og stress og atferdsproblemer, slik som frykt og aggresjon. Belønningsbaserte metoder er forbundet med færre atferdsproblemer.

Videre er det ingen av studiene som støtter ideen om at straffbaserte treningsmetoder gjør hunden mer lydig enn belønningsbaserte. Faktisk var det studier som viste det motsatte.

Trenger mer forskning – som alltid

Som alltid er det viktig å være klar over svakheter i forskningen, noe også forfatterne av disse to artiklene påpeker. Den største svakheten er at vi ikke kan si sikkert hva som er årsaken til effektene. Det kan for eksempel tenkes at de som allerede har en aggressiv hund, er mer tilbøyelig til å bruke straffbaserte metoder enn andre, og at det er derfor vi ser disse resultatene. For selv om observasjonsstudier gir mer robuste data enn spørreundersøkelser, viser de ikke årsakssammenheng. Slike sammenhenger trenger man kontrollerte eksperimenter for å finne ut av, der forskerne har kontroll på alle variablene.  Forfatterne av begge oversiktsartiklene konkluderer imidlertid at den forskningen som foreligger så langt, tyder på at straffbaserte metoder bør unngås.

Kilder:

The Effects of Using Aversive Training Methods in Dogs – A Review. Gal Ziv (2017)

http://dx.doi.org/10.1016/j.jveb.2017.02.004

Do aversive-based training methods actually compromise dog welfare?: A literature review. Joana Guilherme Fernandes, I. Anna S. Olsson, Ana Catarina Vieira de Castro (2017)

https://doi.org/10.1016/j.applanim.2017.07.001

Facebook
Twitter
LinkedIn