Er det noe de fleste forbinder med hunder, så er det at de leker. Bare tenk hvor mange hunder du har sett med en ball i munnen, de flerfoldige gangene du har sett hunder lekeslåss eller alle drakampene du kanskje selv har hatt med hunden din.
Og de fleste av oss tenker vel at lekne hunder er glade hunder. At jo mer hunden leker, jo bedre velferd har den. Men er det egentlig så enkelt?
I en vitenskapelig oversiktsartikkel, som ble publisert i fjor høst, har forskere sett nærmere på blant annet dette. De har gått gjennom de vitenskapelige studiene som foreligger om lek hos hunder. Både lek hunder imellom, lek mellom hund og menneske og individuell lek.
Lek mellom unge dyr er vanlig hos mange arter, men voksne hunder leker mer med hverandre enn hva andre voksne pattedyr gjør. Generelt kan det se ut som at hunder liker best å leke med hunder av samme kroppsstørrelse og av motsatt kjønn.
Når hunder leker sammen, er det ofte snakk om lekeslåssing. De løper etter hverandre, bryter med hverandre og biter i hverandre. Og det mens de hemmer seg selv og bevegelsene sine, og viser at de ikke mener alvor ved hjelp av tegn som «play bows», når hunden legger forbena langs bakken og stikker rumpa opp.
Lek kan både knytte og forsterke sosiale bånd mellom hunder, og således øke velferden hos hunder som lever i samme husholdning eller er mye sammen. Det vil også kunne løse opp sosiale spenninger og forhindre aggresjon.
Det er allikevel ikke alltid at lek er gunstig for velferden. Lek der en av hundene stadig er den overlegne parten, eller lek som vipper over til seriøs slåssing, vil redusere velstanden til hundene. Hunder som ikke får tilstrekkelig kontakt med andre hunder når de er unge, vil som regel ha problemer med å leke med andre hunder som voksne, fordi de ikke vet hva som er passende lekeatferd. Slik lek kan derfor ofte ende med aggresjon.
Andelen lekeslåssing som utvikler seg til seriøs slåssing har muligens økt gjennom domestiseringsprosessen. Det kan skyldes at vi gjennom kunstig seleksjon har endret utseendet til hundene på en måte som gjør at de ikke kan kommuniserer like godt, og misforståelser oppstår. Dessuten har sannsynligvis ikke evnen til å kommunisere seg imellom vært viktig når vi har valgt ut hunder til avl. Sagt med andre ord: Det er mulig at hundene forstår oss mennesker godt på bekostning av at de ikke lenger forstår hverandre så godt.
Lesetips: Hund som jokker (rir) på andre hunder
Hunder leker gjerne med mennesker, og i visse tilfeller kan de velge å leke med et menneske istedenfor en annen hund. Noe som trolig også er et resultat av kunstig seksjon. Vi har bevisst og ubevisst selektert frem hunder som vil leke med oss. Men de foretrekker å leke med en person de kjenner over en ukjent person.
Lek mellom hund og menneske kan forbedre hundenes velferd ved å redusere stress og gjøre båndet mellom hund og eier sterkere, i likhet med hva vi ser mellom hunder.
Men igjen så er det ikke nødvendigvis en indikator på god velferd. Hunder utfører leklignende atferd som tegn på ettergivenhet. I visse tilfeller kan derfor lekenhet være et tegn på at hunden egentlig er litt usikker på mennesket, og vil vise at han/hun ikke er ute etter trøbbel.
Det er også forsking som viser at lek mellom hund og menneske kan øke negativ stress; når en drakamp involverte regler og bruk av kommandoer, økte nivået av stresshormonet kortisol hos hundene, men ikke når leken var spontan.
Dessuten er det ikke alle mennesker som er så flinke til å leke. En studie som blir nevnt i artikkelen, viste at hundeeiere ikke er spesielt gode på å se forskjellen mellom lek og alvor. Hele 40 prosent av hundebittene oppsto når hunden utførte atferd som personen oppfattet som lek.
Lesetips: Drakamp: Hvordan se at hunden ikke mener alvor
Individuell lek er når en hund leker alene. Det skjer som regel hvis hunden ikke har noen lekepartnere, og ofte ved hjelp av et objekt, en ball eller lignende.
Denne type lek kan være gunstig for hundens fysiske helse og kognitive evner samt tilfredsstille jaktlyst, og således øke hundenes velferd. Det gjelder spesielt hunder som av ulike årsaker har begrenset sosial kontakt og mulighet til å bevege seg. For eksempel kan hunder som bor i kenneler, være mye sosialt isolerte og i tillegg ha begrensede muligheter for å gå tur og løpe løs. Dette kan føre til både akutt og kronisk stress. Lek kan forbedre velferden til disse hundene, og ofte er individuell lek den eneste muligheten de har. Leker er derfor ofte brukt som såkalte miljøberikelser i kenneler.
Det er dog verdt å merke seg at hunden ikke nødvendigvis benytter seg av lekene de får. Det ha vist seg at leker som hunden er i stand til å ødelegge, blir mest brukt. Forskerne mener det kan være fordi de ligner byttedyr mer enn leker som ikke kan ødelegges.
Tatt i betraktning at hunden er en sosial art, kan hyppig leking alene i visse situasjoner være tegn på dårlig velferd. Det kan komme av utilstrekkelig fysisk eller mental stimulering eller at hunden ønsker å unngå sosiale interaksjoner på bakgrunn av negative opplevelser.
Individuell lek kan dessuten utvikle seg til en stereotypisk atferd, som anses som et atferdsproblem og velferdsproblem. For eksempel er det mange hunder som jager halen sin, og det er i mange tilfeller del av normal individuell lek, men hvis det utvikler seg til unormalt repeterende atferd, indikerer det at hunden er understimulert eller har en fysisk eller mental lidelse.
Forskerne bak oversiktsartikkelen konkluderer at lek hos hund kan forbedre hundens velferd, ved å redusere stress, virke mentalt og fysisk stimulerende, knytte sosiale bånd, og det kan gjøre hundene bedre rustet til å håndtere ukjente og uforutsigbare situasjoner. Men det forutsetter at hundene har lært hvordan de skal leke som valper og at menneskene vet hvordan de leker med hunder. Og er det snakk om individuell lek, må selve leken være av riktig type, hvis den skal vekke interesse.
De mener derimot at lek ikke er en pålitelig velferdsindikator. Med andre ord kan vi ikke si at en hund som leker mye, er en hund med god velferd, og velferden blir ikke automatisk god hvis hunden får leke mye. I visse tilfeller kan til og med lek indikere dårlig velferd, og være et tegn på at hundene er fysisk eller mentalt understimulerte. For i likhet med at lek kan forhindre kjedsomhet, kan det like mye være et tegn på kjedsomhet. Det er dessuten store variasjoner mellom raser og individer når det gjelder lekelyst. Noen hunder liker ganske enkelt å leke mer enn andre hunder.
Kilde:
Why do dogs play? Function and welfare implications of play in the domestic dog. R. Sommerville m.fl. (2017). http://dx.doi.org/10.1016/j.applanim.2017.09.007
