Det utføres stadig forskning som skal gjøre oss klokere på hva domestiseringsprosessen har gjort med hunden. En hypotese sier at domestisering har gjort at hunden har blitt genetisk anlagt for økt samarbeidsevne både med oss mennesker og seg imellom.
For å undersøke dette nærmere ville forskere i en studie publisert i september sammenligne hundens evne til samarbeid med samarbeidsevnen til hundens nærmeste nålevende slektning: ulven.
Hund vs. ulv
Det hele foregikk på The Wolf Science Center utenfor Wien i Østerrike.
Der ble både ulvene og hundene testet i en såkalt «loose-string paradigm». Det er en test som går ut på at to dyr må dra i hvert sitt tau, som er festet til forskjellige ender av en skuff, hvor det ligger mat. Skal de lykkes å få tak i maten, er de nødt til å trekke i begge tauene samtidig, altså må de to dyrene samarbeide.
Både ulvene og hundene vokste opp under de samme forholdene på senteret, der de bor i separate grupper. De har mye menneskelig kontakt, men de blir ikke holdt som kjæledyr.
Totalt ble 12 ulver og 14 hunder testet på varierende måter. Blant annet var det en test der det var en forsinkelse mellom dyrene, slik at den ene måtte vente på den andre før den begynte å dra i tauet (se 01:03 i filmen).
Resultatene viser at ulvene samarbeidet betraktelig bedre enn hundene. Fem av syv ulvepar klarte oppgaven minst én gang, mens bare ett av åtte hundepar gjorde det.
Videre viste resultatene at de ulvene med de sterkest sosiale båndene mellom seg, klarte det best.
Hunden er ikke en tam versjon av ulven
I diskusjonen skriver forskerne at resultatene er i tråd med hvordan ulver og hunder lever i det fri, og dermed hvordan naturlig seleksjon virker forskjellig på ulv og hund: Ulver lever i familiegrupper som er avhengig av at gruppen samarbeider om både jakt, oppfostring av valper og forsvar av territorier. Mens studier på ferale hunder (gatehunder), som 80 prosent av verdens hunder er, viser at selv om gruppejakt kan forekomme, leter de som oftest etter mat alene, og det er ikke samarbeid om oppfostring av valper. Det ser ut som om samarbeid mellom hundene stort sett dreier seg om forsvar av territorier. Seleksjonspresset for evnen til å samarbeide seg imellom virker derfor ikke like sterkt på hunder som det gjør på ulver.
Forskerne påpeker at framtidige sammenligninger av samarbeidsevnene til ulv og hund bør skje på andre måter, f.eks. ved å observere hvordan de samarbeider om forsvar av territorier.
I konklusjonen skriver de at det er en overforenkling å anse hunden som en tam versjon av ulven. Det er mye mer en tamhet som skiller sosialatferden til disse dyrene.
Kilde:
Importance of a species’ socioecology: Wolves outperform dogs in a conspecific cooperation task 2017 (abstract)