Det er dessverre mange hunder som er lydvare og viser frykt for høye lyder, slik som lyden av fyrverkeri, torden og/eller skudd . Behandling av denne frykten skjer på samme måte som vi behandler annen frykt, det vil si gjennom desensitivisering og motbetinging.
Når det er sagt, så er det viktig å være klar over at lydvarhet er noe helt spesielt, og skiller seg fra annen frykt ved det som regel er umulig å behandle helt. Hunden vil kunne lære seg å mestre stresset, men aldri bli helt komfortabel med visse lyder. Slike hunder må man ta ekstra hensyn til rundt nyttår.
I februar 2017 ble det utgitt en studie som så på effekten av et bestemt medikament, som i Norge blir markedsført under navnet Sileo. Dette er en gelé, som eieren selv påfører slimhinnene i hundens munnhule mellom kinn og tannkjøtt, og som skal gjøre at hunden ikke blir redd når det braker løs.
Virkestoffet heter deksmedetomidinhydroklorid, og i Felleskatalogen står det: «Hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner, blokkerer refleksene som utløser frykt og motvirker opphisselse. Også serotoninerg nevrotransmisjon reduseres og gir effektiv lindring av akutt lydrelatert engstelse og redsel hos hund.»
Sagt med andre ord: Det gjør at hundens fryktrespons ikke trigges så lett.
182 hunder deltok gjennom hele studien, som alle var redde for fyrverkeri fyrverkeri. Hundene ble delt i to grupper, en testgruppe og en kontrollgruppe.
Testgruppen fikk medisinen, mens kontrollgruppen fikk placebo (en gele uten virkestoffer). Eierne, som ikke visste om hunden fikk medisin eller placebo, fikk i oppgave å observere hundene sine på forskjellige tidspunkter både før og på selve nyttårsaften, og merke seg atferd som indikerer frykt, slik som skjelving, pesing og vokalisering.
Resultatene viste at eiere av 64 av de 89 hundene i testgruppen (72 %) oppga at medisinen hadde svært god eller god effekt. Mens i placebogruppen oppga 34 av de 93 eierne (37%) svært god eller god effekt.
Forskerne skriver at det ikke er overraskende at såpass mange av eierne i placebogruppen oppga effekt av behandlingen, fordi det er i samsvar med andre kliniske studier (f.eks. denne).
Eierne fikk også i oppgave å vurdere om hundene ble sløve av behandlingen, og gi hunden en skår mellom 1 og 4 for våkenhet etter hver dosering: 1 hvis hunden var helt oppegående og våken, og 4 hvis hunden var svært sløv.
De fleste hundene i begge gruppene (test og placebo) fikk en skår på 1 eller 2 for våkenhet, altså var de enten helt oppegående og våkne, eller de responderte noe tregere enn normalt. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene.
Forskerne av denne studien konkluderer med at medikamentet virker tilfredsstillende på de fleste hunder. De skriver også at eierne rapporterte at det var enkelt å påføre.
Kilde:
Dexmedetomidine oromucosal gel for noise-associated acute anxiety and fear in dogs—a randomised, double-blind, placebo-controlled clinical study (2017)
http://dx.doi.org/10.1136/vr.104045 (fulltekst)
