For å vurdere om en hund er egnet for jobben som førerhund, må hundene, når de er unge voksne, bestå flere kompliserte tester der deres kognitive evner og atferd spiller inn. De må løse vanskelige oppgaver, og med mange forstyrrende stimuli.
I en amerikansk studie som ble publisert nylig, fulgte forskere 98 hunder fra fødsel til de var to og et halvt år gamle. Hundene var av rasen labrador, golden retriever og schæfer. De observerte tispenes morsatferd og registrerte hvilke av hundene som gikk gjennom nåløyet de må gjennom for å bli førerhund.
De fant at høye nivåer av total morsatferd var knyttet til en høyere sannsynlighet for å ikke bestå prøven.
Det vil si: Tispene som brukte mest tid i nærheten av kullet, og som slikket og pleiet valpene mest, hadde valper med høyest sannsynlig for å ikke bestå testene de måtte gjennom for å bli førerhund. Disse hundene hadde større vanskeligheter med å løse oppgaver og viste dårligere impulskontroll.
Forskernes mer detaljerte observasjoner gir noen mulige forklaringer på resultatene. De fant blant annet at mødrene som diet valpene mens de sto eller valpene, hadde valper med høyest sannsynlig for å ikke fullføre treningsprogrammet enn mødrene som diet mens de lå. Forskere mener et den lille ekstra utfordringen valpene fikk av de stående/sittende tispene, kan ha vært gunstig for valpenes utvikling av problemløsende ferdigheter.
Det er flere faktorer som kan ha spilt inn på resultatene, og forskerne påpeker selv i forskningsartikkelen at den største svakheten i denne studien, og som gjør at man skal være veldig varsom med å trekke noen årsakssammenheng, er at alle tispene var valpenes mødre. Det betyr at det kan ha vært genetikk som ligger til grunn for disse forskjellene, ikke miljøet (dvs. ikke morsatferden per se).
Ifølge New Scientist påpeker den ene forskeren at mer kunnskap om hvordan morsatferd påvirker hundenes atferd vil kunne gjøre at færre hunder ender opp på omplasseringshjem fordi de ikke består prøven.
Kilder:
