Bjeffende hunder er et problem på mange omplasseringssentre. Det utgjør et stort stressmoment for hundene, som reduserer velferd og øker sjansen for atferdsproblemer, og som til syvende og sist reduserer sjansen for at hundene blir omplassert.
I en studie publisert nylig ville forskere se om de kunne redusere bjeffingen på et omplasseringssenter ved å koble lyden av en dørklokke med godbiter.
Rettere sagt ville de gjennom klassisk betinging forsøke å få dørklokka til å bli, etter å ha gjentatte ganger blitt koblet til godbiter (dørklokke = godbit), en betinget stimulus, som ville utløse en betinget respons (behagelige følelser), en respons som minsker sannsynligheten for at hunden bjeffer.
Forskerne brukte støynivået som indikator på bjeffing. Etter å ha først målt støynivået slik det normalt var (den første ‘baseline’ i bildet under) og slik det var første gangen de hørte klokka (‘NS’), koblet de dørklokka med godbiter. Det vil si at hundene hørte lyden av dørklokka og fikk en godbit rett etterpå (dørklokke = godbit). Etter å ha trent på dette én gang om dagen tre til fem dager i uken i tre uker, undersøkte forskerne om klokka fungerte som en betinget stimulus. Det vil si at hundene hørte lyden av dørklokka, men nå fikk de fikk ingen godbit, og forskerne målte støynivået (CS).
Deretter målte de baseline igjen, gjentok treningen (dørklokke = godbit) i én uke, før det igjen ble sjekket om dørklokka ville redusere bjeffingen (CS).
Resultatene viste at dørklokka, under begge CS-testene, reduserte støynivået i forhold til slik det var under første baseline og NS. Dessuten viste det seg at denne effekten fortsatte over i første delen av andre baseline.
Med andre ord: Resultatene viste at bjeffingen ble redusert av denne treningen (dørklokke = godbit).
Kilde:
https://www.uco.es/ucopress/ojs/index.php/pet/article/view/5858
