Det er en gjengs oppfatning om at hunder presterer best hvis de er sultne, fordi de jo er ekstremt motiverte for å få bli belønnet med mat. Resultatene av et forsøk publisert i 2012 viser et annet bilde.
Fjorten hunder, ni tisper og fem hanner, i en alder fra 12 til 120 måneder, fra amerikanske private hjem, deltok i forsøket.
To uker før testing ble hundene trent opp til to øvelser, ved hjelp av belønninger (positiv forsterkning): Bli sittende alene i et rom i ti minutter, og lete etter gjemte gjenstander.
Testene foregikk på morgenen, og hunder ble tilfeldig plassert i en av to grupper:
30-gruppen: De som ble testet 30 minutter etter de hadde spist frokost
90-gruppen: De som ble testet 90 minutter etter de hadde spist frokost
Hundene i begge gruppene ble testet to ganger: En gang i fastende tilstand, dvs. de hadde ikke spist siden kvelden før (12 timer før), og en annen gang når de hadde spist frokost (enten 30 minutter før eller 90 minutter før).
Hver test startet med at hunden ble bedt om å «sitte og bli» alene i et rom i 10 minutter. Hunden ble observert via et speil som hang i rommet, og hvis hunden brøt posisjonen, gikk en person inn i rommet, og ba hunden sitte igjen. Etter det hadde gått ti minutter til sammen, ble hunden sluppet ut av rommet, og belønnet med ros og godbiter, før selve testen startet.
Oppsettet for testen var slik bildet viser:
En person ba hunden «sitte og bli» på en matte (Dog), og plasserte seg selv så ca. 2 meter fra hunden (E1). Personen fikk så hundens oppmerksomhet ved å holde frem en godbit og si noe til hunden. Når hunden så på personen, gikk personen til en av de seks beholderne, løftet lokket og plasserte godbiten i den. Deretter rygget personen sakte tilbake til plassen sin. Hunden ble så frigjort fra sin «sitt og bli»-posisjon ved at personen sa «okay». Tiden fra godbiten ble plassert til hunden fikk «okay» var ca. 10 sekunder.
Hvis hunden hadde fysisk kontakt med en beholder innen 90 sekunder, ble det ansett som et valg. Den ble belønnet gjennom å få godbiten og med ros når de valgte riktig. Valgte den feil, ble den bedt om å sette seg tilbake, og prosedyren ble gjentatt.
Hundene ble alle testet 36 ganger.
Resultatene viste at hundene valgte riktig mye oftere når de ble testet 30 minutter etter de hadde spist frokost (73,3 % riktig) enn når de samme hundene ble testet i fastende tilstand (64,2 % riktig). Denne forbedringen var tidsbegrenset; hundene som ble testet 90 minutter etter frokost, presterte ikke bedre (65,2 % riktig) enn når de ble testet i fastende tilstand (64,8 % riktig).
Forskerne mener at grunnen til hundene i 30-gruppen presterte best, er fordi de sannsynligvis hadde det høyeste nivået av glukose i blodet, som hjernen og dens kognitive prosesser er avhengig av for å kunne fungere. Videre er det en kjent sak at nivået av glukose først stiger og deretter synker etter et måltid.
Forskerne mener også at hundenes motivasjon for mat muligens var lavest når hundene be testet 30 minutter etter frokost, og at dette gjorde hundene mindre opphisset (gira), noe som i sin tur gjorde det enklere for dem å konsentrere seg om oppgaven.
De påpeker at dette kan ha betydning for hundetrenere o.l., da det kanskje er en fordel å sørge for at hundene ikke er sultne før de skal lære noe eller prestere på annen måte.
Kilder:
The breakfast effect: Dogs (Canis familiaris) search more accurately when they are less hungry
https://doi.org/10.1016/j.beproc.2012.09.012 (sammendrag)
