I Norge er det i utgangspunktet forbudt å kastrere hunder, men i en rekke steder i verden, blant annet i USA og Storbritannia, er dette et inngrep som ofte gjøres rutinemessig. Det er tall som indikerer at 83 % av hannhundene og tispene i USA er kastrerte.
Nå har forskere i en retrospektiv studie, publisert i mai, sammenlignet tilfeller av kastrering og arvelige sykdommer, for å se om det finnes korrelasjoner mellom disse. De brukte medisinske data for 90 090 hunder som hadde vært pasienter ved universitetssykehuset ved University of California i en 15-årsperiode, fra 1995 til utgangen av 2010.
Kastrering var forbundet med redusert risiko for en rekke hjertelidelser (aortastenose, mitralklaffsvikt, ventrikkelseptumdefekt m.fl.), portosystemisk shunt (leversykdom), og tidlige stadier av katarakt (grå stær). For hannhunder var kastrering også forbundet med redusert risiko for dilatert kardiomyopati (forstørret hjertemuskel) og magedreining. Kastrering var derimot forbundet med økt risiko for forskjellige former for kreft og epilepsi.
Det er viktig å huske at disse statistiske sammenhengene ikke er årsakssammenhenger. (Forskerne så for øvrig også at kastrering var forbundet med redusert risiko for at hundene skulle oppleve trafikkulykker.) Men slike funn gjør at forskerne i sin tur kan se på hver enkelt lidelse og gjennom kontrollerte forsøk se om kastrering faktisk har disse effektene.
Kilder:
https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-017-0044-6 (den vitenskapelige artikkelen, open access)
