En klikker er et redskap som brukes for å markere riktig atferd. Når man trykker på den, kommer det en lyd som sier at «nå kommer det snart en belønning.»
Men klikket betyr selvsagt ingenting i utgangspunktet for en hund. Det er kun etter vi har koblet klikket med belønninger at hunden forbinder det med belønning. Det skjer gjennom klassisk betinging:
Hva er så poenget med klikker? Hvorfor ikke bare gi belønningene?
Det er flere fordeler med klikker, men den viktigste er kanskje at den er et fantastisk redskap for å markere atferden presis. Si at «der traff du». Det gjør det enklere for hunden å forstå hva vi faktisk vil at den skal gjøre.
De fleste bruker klikkeren kun under innlæringen av ny atferd, og går over til å kun gi belønninger (og sjeldnere) når hunden kan det, når det ikke lenger er så viktig å formidle til hunden at der traff du riktig atferd. Hvis du f.eks. trener hunden til å sitte, så vil du kanskje bruke den i begynnelsen, men straks hunden kan øvelsen, vil du gå over til å belønne på vanlig måte.
Husk at du alltid må gi en belønning etter klikket, også etter at hunden har forstått sammenhengen. Hvis ikke, vil lyden straks miste sin verdi. Bare tenk hva som ville skjedd med hundene til Pavlov hvis det etter hvert sluttet å komme mat etter bjella ringte. Etter en stund ville de ha slutte å reagere.
Her er en video på YouTube, som viser hvordan innlæring av klikket kan foregå (engelsk):
