Synkronisert atferd er et fenomen som er utbredt i hele dyreriket. Det er når to eller flere individer gjør det samme samtidig, som å løpe, sove eller spise. Det har ulike adaptive verdier, for eksempel vil det øke effektiviteten av anti-predatorstrategier.
Tidligere forsøk har vist at mennesker som går tur sammen, går synkront også når de ikke får beskjed om å gjøre det. Det skjer derfor i stor grad ubevisst. Det har også en sammenheng hvor godt tilknyttet partene er, og det i en positiv feedback-sløyfe: Synkronisering styrker de sosiale båndene mellom individene, og jo mer tilknyttet individene er, jo mer oppfører de seg synkront.
Synkronisert atferd mellom eier og hund i bevegelse har tidligere blitt vist gjennom forskning. Men da var de fleste hundene i bånd. Det kan derfor argumenteres at det ikke ble påvist ubevisst synkronisering, fordi hundene visste at de ikke hadde noe valg enn å oppføre seg synkront med eieren sin. Franske forskere i bestemte seg nylig for å undersøke synkronisert atferd mellom hunder og deres eiere når hundene er løse, nærmere bestemt om hundene beveget seg synkront med eieren sin.
Til sammen 48 hunder – 24 mastiffer og 24 gjeterhunder – (12 hanner og 12 hunner i hver gruppe) og deres eiere deltok i studien. Hundene var mellom 1 og 11 år gamle, gjennomsnittlig 4, 5 år. Alle hundene gikk gjennom de samme testene.
Testene foregikk i et rom på 23 m2. I dette bildet ser man hvordan de forskjellige testene foregikk:
I kontrolltesten (control) gikk eieren til posisjon C, og ble stående i 30 sekunder.
I stille-testen (still) gikk eieren til posisjon L eller R, og ble stående i 30 sekunder.
I bevegelse-testen (move) gikk eieren til posisjon L eller R, og begynte deretter å gå langs linjen i 30 sekunder, og det var tilfeldig hvor eieren ble stående etter de 30 sekundene.
I fra-stille-til-bevegelse-testen (still-move) gikk eieren til posisjon C og ble stående i 15 sekunder, og begynte deretter å gå langs linjen i 15 sekunder, og det var tilfeldig hvor eieren ble stående etter de 15 sekundene.
I fra-bevegelse-til-stille-testen (move-still) gikk eieren til posisjon C og gikk frem og tilbake langs linjen i 15 sekunder, stoppet deretter på sted C og ble stående i 15 sekunder.
Når eierne sto stille, så de alltid mot en bestemt ende av rommet.
Før testene ble igangsatt, fikk hundene utforske og venne seg til rommet i 10 minutter. Hunden og eieren forlot deretter rommet, før de kom inn igjen og testen startet.
Eierne ble instruert om ikke å vise noen følelser, og heller ikke verken snakke eller se på hunden sin under testingen, men i de 10 minuttene før testen startet, og i pausene, fikk de samhandle normal med hundene sine.
I denne filmen kan du se utdrag av alle testene:
Resultatene viste tydelig synkron atferd mellom eier og hund. Kort sagt: Når eieren var i bevegelse, var hunden det også. Og når eieren sto stille, gjorde også hunden det. Det var ingen signifikant forskjell mellom rasene.
Til sammen brukte hundene nesten 80% av tiden i nærheten av sine eiere.
Forskerne fant at hundene brukte i gjennomsnitt 3,4 sekunder på å skifte om til samme atferd som sine eiere. Her fant de en forskjell mellom rasene: Gjeterhundene brukte kortere tid på å skifte om til den samme aktiviteten som eieren sammenlignet med mastiffene. Forskerne mener imidlertid at denne effekten kom av hundenes forskjellige kroppsbygning, det er ganske enkelt enklere for en gjeterhund å raskt skifte retning fordi de er smidigere.
Også synkroniserte blikk ble funnet: Når eieren sto stille, så de alltid mot en bestemt ende av rommet, og da gjorde også hunden det.
I den vitenskapelige artikkelen diskuterer forskerne en rekke mulige årsaker til disse resultatene. En åpenbar faktor er læring, fordi mange hunder lærer å holde seg i nærheten av eieren sin når de går tur. Så selv om eierne ble instruert til å ikke kommunisere med hunden sin under testingen, og heller ikke ha noen godbiter med seg, så har mange av dem blitt forsterket for å holde seg i nærheten av eieren sin. En annen mulighet er usikkerhet/stress, og at det gjorde at hundene søkte nærhet til eieren. Kanskje var ikke de ti minuttene med tilvenning nok, eller kanskje syntes hundene at eierne oppførte seg rart. Forskerne påpeker at hundene ikke viste atferdsmessige tegn på stress, og at eierne rapporterte at de mente hundene dere oppførte seg normalt, men at fremtidige lignende studier bør foregå på steder som hundene kjenner fra før, og at stress bør måles også fysiologisk, for å utelukke denne effekten.
Trass i usikkerheter konkluderer forskerne at studien viser at hunder har synkron atferd med eieren sin, og at den er med på å utvide vår forståelse av forholdet mellom hunder og mennesker, og hunders evne til å lese oss.
De skriver: «The present study demonstrates that owners act as attractors for their dogs in an indoor space, as mothers do for their children.»
Kilde:
Interspecific behavioural synchronization: dogs exhibit locomotor synchrony with humans
https://www.nature.com/articles/s41598-017-12577-z (åpen tilgang)
