Hunder og ulver er trass i det nære slektskapet veldig forskjellige, ikke bare fysiologisk, men også når det gjelder atferd. Spesielt er deres forhold til oss mennesker noe som skiller hund veldig fra ulv. Vi kan si at hunder generelt har en ekstrem motivasjon til å ha sosial kontakt med mennesker, (bare tenk på alle de som sliter med å få hunden til å ikke ønske å hilse på alle mennesker de møter), en sterk tilbøyelighet til å se på oss, og de er raske til å henvende seg til oss når de står ovenfor en utfordring. Slik er ikke ulver.
Forskere har nå publisert en studie der de har observert ulver og hunders sosialatferd rettet mot mennesker, og sammenlignet disse resultatene med genetiske analyser. I studien deltok 18 domestiserte hunder og 10 ulver som var født og oppvokst i fangenskap.
Studien gikk ut på at forskerne først evaluerte hundenes og ulvenes sosialatferd rettet mot mennesker gjennom to tester. Den ene testen foregikk ved at hundene og ulvene fikk en løsbar oppgave mens en person var tilstede: De måtte åpne en beholder som inneholdt en pølse innen to minutter. Den andre testen gikk ut på at en person satt stille på en stol mens forskerne observerte hva dyrene gjorde når mennesket enten ignorerte hunden eller lokket dyret til seg.
Resultatene av atferdstestene viste at hundene rettet mer oppmerksomheter mot mennesker enn hva ulver gjorde, og de brukte mer tid i nærheten av mennesker: I den første testen var det flere av hundene som så på mennesket uten å prøve seg på oppgaven selv, ulvene gikk derimot inn for å løse oppgaven på egenhånd. I den andre testen var både hunder og ulver raske til å gå bort til mennesket. Men mens ulvene pleide å vandre bort fra mennesket etter å ha undersøkt det, valgte ofte hundene å holde seg til mennesket, og det uansett om det var en kjent eller ukjent person. Dette var i samsvar med hva andre studier har vist, og derfor hva forskerne regnet med at de ville finne.
Det var da de sammenlignet denne atferden med de genetiske analysene, det hele straks ble veldig spennende: Hundenes motivasjon for å være sosiale med mennesker var sterkt korrelert med strukturelle endringer i et bestemt område på et bestemt kromosom hos hundene. Det som gjør det så interessant, er at disse endringene kan sammenlignes med de genetiske endringene som ofte er årsaken bak Williams’ syndrom (Williams-Beurens) hos mennesker. Det er et sjeldent syndrom som kjennetegnes blant annet at personene ofte er veldig utadvendte og har en påfallende sterk motivasjon for å være sosiale. Mange er også veldig vennlige og tillitsfulle.
Her er en video som viser klipp fra atferdstestene:
Kilder:
http://advances.sciencemag.org/content/3/7/e1700398.full (den vitenskapelige artikkelen)
https://www.eurekalert.org/pub_releases/2017-07/osu-wad071917.php
https://www.sciencedaily.com/releases/2017/07/170719154108.htm
