Den voksne skal være tolerant og ha et godt språk
La aldri valpen løpe bort til andre hunder før du har forsikret deg om at det er greit. Særlig viktig å huske hvis den andre er en voksen hund.
Noen voksne hunder kan kommunisere godt med andre voksne hunder, bare ikke valper. Valper er noe helt eget. De oppfører seg uforutsigbart, har dårlig impulskontroll og sylskarpe tenner. Pirajaer med pels. Det er derfor en del voksne hunder som ganske enkelt redd for valper, en redsel som kan vise seg som aggresjon.
Bare la valpen treffe voksne hunder som du vet er komfortable og tolerante ovenfor valper. Og sørg for at de har et sofistikert språk – et språk du ønsker at valpen skal lære.
En viktig egenskap i denne sammenheng er evnen til å ignorere – istedenfor raskt å ty til aggresjon. Men dette betyr ikke at den voksne skal måtte finne seg i alt! Istedenfor å tvinge den voksne til å bli veldig sint, så må vi forhindre at den lille plager den store for mye. La den voksne komme seg unna de skarpe tennene når det røyner på og valpen ikke tar tegninga.
Et godt tips her er å gjøre den lille opptatt med noe som er uforenelig med å være plagsom, snu situasjonen om til en annen. Eller, ha valpen i bånd hvis den er i ustoppelig pirajamodus. Selvsagt sammen med deg, vi vil jo ikke isolere den.
Igjen er det opp til oss å ta ansvar. Det er jo vi som har satt hundene sammen, hundene har ikke valgt det. Det er en kunstig situasjon, noe vi er ansvarlige for. Da er det automatisk vi som er ansvarlige for at alle har det bra.
Og, du. Uansett hva du gjør. Ikke bli sint. Verken på valp eller voksen. Aggresjon avler aggresjon, og det å bli sint gjør derfor alt bare mye verre. Tenk ut løsninger som gjør alle parter til lykkelige og velfungerende individer. Ha to tanker i hodet samtidig, både skåne den voksne og la valpen være valp. Bruk fantasien! Og fornuften …