Vi sier at hunden er en sosial art, et dyr tilpasset livet i en gruppe, kommunisere og samhandle med andre individer. Men det er bare halve sannheten. Den er nemlig ikke født sånn, ikke helt. Atferd er et resultat av både gener og miljø, og sosialatferd må med andre ord også læres. Og det spesielt når hunden er i sosialiseringsperioden.
Sosialisering av valp
Fagstoff og tips
Sosialiseringsperioden – hva det er
Sosialiseringsperioden er en periode som inntrer allerede mens valpen er hos oppdretter. Den starter i 3-ukersalder og avsluttes når valpen er ca. 12 uker. Tidsrommet varierer mellom individer og raser, men dette er en grei generell regel.
Det som styrer denne perioden er to motstridende motivasjoner: Ønsket om å utforske og frykten for det ukjente. Absolutt er jo ukjent for en valp som akkurat har kommet til verden. Men i denne perioden er valpen mer nysgjerrig enn redd for alt den ikke har erfaring med, og tør derfor å undersøke disse fremmede individene, objektene og situasjonene. Bli kjent med dem før frykten trår til. Men etter som dagene går, særlig fra 5-ukersalder, blir valpene gradvis mer tilbakeholden til alt som er fremmed. Sosialiseringsperioden over når de først blir mer skremt enn nysgjerrig når de utsettes for noe ukjent.
I disse ukene er valpen dermed svært mottakelig for alle slags inntrykk. Den lærer hvordan verden henger sammen, kan man si. Hva man skal passe seg for, hva som er trygt. Dette er også den mest betydningsfulle perioden for læring av sosialatferd, valpen lærer å gjenkjenne, knytte sosiale bånd og kommunisere med andre levende vesener: Valpen blir sosialisert.
Det er et poeng å merke seg at miljøet vil påvirke hundens atferd allerede helt fra før fosterstadiet. Likevel er det først når sansene er på plass og nervesystemet tilstrekkelig utviklet i 3-ukersalder at sosialisering effektivt kan skje.
Halve perioden i valpekassa, halve perioden i nytt hjem
Det har lenge blitt rådet at valpene leveres fra oppdretter når de er 8 uker gamle. Sosialiseringsperiodens varighet gjør at dette tidspunktet er det mest fornuftige. Således opplever de den første halvdelen av denne perioden i valpekassa og den andre halvdelen i det fremtidige hjemmet sitt. Sånn omtrent.
Hentes de før, vil de mangle grunnleggende evner til å kommunisere med andre hunder. Hentes de senere, og oppdretter ikke er svært dyktig, går de glipp av videre sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker. Dessuten må de treffe andre arter, som katt, hest eller kanin, hvis de må forholde seg til dem senere.
Det skal være utelukkende gode opplevelser
Sosialisering er ikke ensbetydende med å eksponere valpen for hunder og mennesker. Sosialisering er en læringsprosess.
Det vil si at skal den lille lære seg et sofistikert språk og gode kommunikasjonsevner, så forutsetter det at den trives i samvær med andre. At det oppleves som positivt, noe den ønsker å oppleve igjen.
Derav er det ingen løsning å slippe løs valpen på hundejordet i håp om det beste, eller la den springe bort til alle naboene i borettslaget uten deres samtykke. Det hele er nødt til å skje i kontrollerte former.
Observer og reflekter hele tiden. Er dette god sosialisering? Lærer hunden din det du vil den skal lære?
Frykt er vår fiende
Når vi henter valpene når de er 8 uker gamle, er de allerede godt inn i sosialiseringsperioden, og frykten for det ukjente har allerede begynt å melde seg. Det er også studier som tyder på at de går inn i en egen fryktperiode i tiden 8–10 uker. Valpen vil dermed kanskje allerede være redd for fremmede hunder og mennesker når du har hentet den. Spesielt hvis oppdretter ikke har gjort en tilstrekkelig jobb.
Et sikkert tegn på frykt er at valpen trekker seg tilbake. La den gjøre det!
Ta noen skritt tilbake selv, bokstavelig talt, og få valpen først og fremst til å assosiere nærværet av hunder og mennesker med noe positivt. Ved hjelp av godbiter, kos og lek. Valper er særdeles lærenemme i denne perioden, så det bør gå kort tid før den får positive assosiasjoner og tør å nærme seg såpass at interaksjoner kan skje.
Har vi med en fryktsom valp å gjøre, så er sosialiseringsjobben ekstra viktig. Det er nå vi har mulighet å snu denne trenden. Nå eller aldri. Skjermer vi den lille for det som skremmer den, blir den bare mer redd som voksen. Det er viktig å være klar over.
Overstimulering – for mye og for mange av det gode
Pass på så situasjonene ikke blir overveldende. Det vil stresse valpen, og den vil forbinde det hele med noe ubehagelig. F.eks. er det en strålende idé å be absolutt alt man har av venner og familie på kaffe og kaker i denne perioden. Sørge for å få masse besøk. Bare ikke alle kommer samtidig.
Få heller besøk av to personer hver dag i ti dager enn tjue personer den ene dagen.
Valpene trenger dessuten hvile og søvn mellom slagene for at hjernen skal kunne prosessere alle inntrykkene. Ellers blir de overstimulerte. Det kan være vanskelig å vite om en valp er overstimulert. Noen blir synlig trøtte, andre blir bare enda mer aktive. Ofte vil man merke at den begynner å bite ekstra i hender, hår og det meste annet den kommer over, og den biter ofte hardere.
Hvis du tror at valpen har fått nok, avbryt det dere holder på med og ta en siesta.
Skill mellom sosialisering og miljøtrening
Noen situasjoner kan virke som glimrende anledninger for sosialisering, før en tenker seg nærmere om. Festivaler, 17. mai og nyttårsaftenfester er klassiske eksempler. Det er jo masse folk av forskjellige slag å treffe overalt.
Men – bortsett fra at dette kan bli for overveldende – så er det ofte ikke bare mennesker å forholde seg til i slike situasjoner. Det er himla mange andre potensielt skremmende inntrykk: Vi klapper med hendene, noen skriker og hoier, hopper og danser. Det spilles høy musikk, raketter skytes opp. Også har vi de som har tatt seg noen glass for mye, og oppfører seg irrasjonelt. Faren ved dette er at valpen blir redd. Og plutselig er den redd for mennesker.
Selvsagt skal vi eksponere den lille for både fulle damer i stiletthæler og skumle lyder, det vil den jo sannsynligvis oppleve senere … men under kontrollerte omstendigheter. Vi vil være sikker på at damen fremdeles har selvbeherskelse. Og vi vil kunne regulere lydnivået.
I slike settinger mangler vi denne kontrollen, og det hele blir et sjansespill.
Se opp for mobbing
Når valper leker sammen, er det særskilt mobbing en skal holde utkikk etter. Helt i likhet med når man lar menneskebarna sine leke med andre barn.
Tegn på at en valp mobber er at den jokker/rir mye på den andre og alltid skal være den som ligger øverst i brytekamper.
Avbryt leken hvis du mistenker mobbing! Det er fordi 1) mobberen skal ikke få utvikle denne atferden og 2) den som blir mobbet trenger å skånes.
Men vær grei! Forsøk ikke å irettesette mobberen. Det vil bare gjøre vondt verre: Slik vil begge to få negative assosiasjoner til andre valper. Bare skill dem fra hverandre uten noe mas og kjas. Gjør deg selv mer interessant enn dem, sett begge i bånd eller gå dere en liten rusletur. Valper har godt av samvær utenom lek.
Den voksne skal være tolerant og ha et godt språk
La aldri valpen løpe bort til andre hunder før du har forsikret deg om at det er greit. Særlig viktig å huske hvis den andre er en voksen hund.
Noen voksne hunder kan kommunisere godt med andre voksne hunder, bare ikke valper. Valper er noe helt eget. De oppfører seg uforutsigbart, har dårlig impulskontroll og sylskarpe tenner. Pirajaer med pels. Det er derfor en del voksne hunder som ganske enkelt redd for valper, en redsel som kan vise seg som aggresjon.
Bare la valpen treffe voksne hunder som du vet er komfortable og tolerante ovenfor valper. Og sørg for at de har et sofistikert språk – et språk du ønsker at valpen skal lære.
En viktig egenskap i denne sammenheng er evnen til å ignorere – istedenfor raskt å ty til aggresjon. Men dette betyr ikke at den voksne skal måtte finne seg i alt! Istedenfor å tvinge den voksne til å bli veldig sint, så må vi forhindre at den lille plager den store for mye. La den voksne komme seg unna de skarpe tennene når det røyner på og valpen ikke tar tegninga.
Et godt tips her er å gjøre den lille opptatt med noe som er uforenelig med å være plagsom, snu situasjonen om til en annen. Eller, ha valpen i bånd hvis den er i ustoppelig pirajamodus. Selvsagt sammen med deg, vi vil jo ikke isolere den.
Igjen er det opp til oss å ta ansvar. Det er jo vi som har satt hundene sammen, hundene har ikke valgt det. Det er en kunstig situasjon, noe vi er ansvarlige for. Da er det automatisk vi som er ansvarlige for at alle har det bra.
Og, du. Uansett hva du gjør. Ikke bli sint. Verken på valp eller voksen. Aggresjon avler aggresjon, og det å bli sint gjør derfor alt bare mye verre. Tenk ut løsninger som gjør alle parter til lykkelige og velfungerende individer. Ha to tanker i hodet samtidig, både skåne den voksne og la valpen være valp. Bruk fantasien! Og fornuften …
Den juvenile perioden
Selv om vi kan regne 12-ukersalder som slutten på sosialiseringsperioden, trenger hunden å bli videre sosialisert i den påfølgende ungdomsperioden, den juvenile perioden, som varer helt til hunden er kjønnsmoden.
I denne perioden utvikler hunden sine sosiale ferdigheter ytterligere. De får et mer raffinert språk, blir flinkere til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og tolke andres atferd – vite hvordan det er passende å oppføre i bestemte situasjoner.
Kilder:
The Domestic Dog – James Serpell (Bok)
The Behavioural Biology of Dogs – Per Jensen (Bok)
(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 22.07.2017)