Negativ straff og ekstinksjon er to virkemidler vi kan bruke for å lære hunden til å slutte å utføre en uønsket atferd. Fordi negativ straff og ekstinksjon kan se likt ut når det utføres i praksis, er det veldig mange som blander disse to sammen. Sier den ene, men mener den andre. Så er du en av dem, kan du trøste deg med at du ikke er alene!
Her kommer en liten oppklaring.
Negativ straff er en av de fire konsekvensene i operant betinging. Det er når dyrets atferd gjør at noe som allerede er i situasjonen, reduseres, fjernes eller opphører. (Derav ordet negativ, noe trekkes fra). Dyret slutter etter hvert å utføre atferden, fordi konsekvensen ikke er ønskelig.
Ekstinksjon er derimot det er det som skjer når atferd som tidligere har blitt forsterket (enten positivt eller negativt), ikke lenger blir det. Koblingen mellom atferd og konsekvens, som en gang var der, er borte. Dyret slutter etter hvert å utføre atferden, fordi det jo ikke lenger er noe vits i. Det lønner seg ikke lenger.
Hvis hunden tigger ved middagsbordet, kan vi være ganske sikre på atferden har blitt positivt forsterket gjennom mat. Dvs. han har opplevd at atferden har en veldig ønskelig konsekvens, og fortsetter naturligvis å gjøre det.
Ekstinksjon av denne atferden vil kunne skje hvis man sørger for at hunden absolutt aldri får mat når han tigger, at atferden ikke lenger blir forsterket. Ingenting verken tilføres eller fjernes. Koblingen mellom atferd og konsekvens er borte, det kommer ingen positiv forsterker.
Negativ straff av denne atferden vil kunne skje ved at man tar med seg tallerkenen og setter seg i et annet rom. Atferden har nå en konsekvens. Den gjør at noe fjernes, nemlig sosial kontakt, som jo allerede var i situasjonen.
I denne videoen sier jeg litt mer om ekstinksjon, og hva man må være bevisst på.
Bakgrunnslitteratur:
Behavior Analysis and Learning: A Biobehavioral Approach, Sixth Edition (2017), av W. David Pierce og Carl D. Cheney
