Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven er en lov alle må følge, enten en eier dyr eller ikke, og er selvsagt særlig aktuell for hundeeiere samt de som jobber med hund – driver hundeoppdrett, hundeskole, kennel etc.

Fra vern til velferd

I Norge fikk vi den første dyrevernloven i 1935, men straffeloven fra 1842 forbød dyreplageri. Loven har blitt revidert mange ganger etter det, og i 2010 trådte den gjeldende dyrevelferdsloven i kraft. Den tok da over fra loven som hadde vært gjeldende fra 1974. Navneskiftet reflekterer at fokuset er endret fra å ikke bare verne om dyrene, men faktisk aktivt tilrettelegge forholdene for god dyrevelferd. Det viser også at vi i løpet av disse årene har fått mye bedre og bredere kunnskap om dyr, spesielt deres naturlige atferd og mentale prosesser, slik som emosjoner og kognisjon.

Dyr har egenverdi

I dyrevelferdsloven legges det vekt på at dyr skal behandles med respekt og at dyr har egenverdi. I lovens formålsparagraf står det: «Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.» Mens paragraf § 3 sier at: «Dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Ti paragrafer særlig relevante for hund

Dyrevelferdsloven består av 40 paragrafer, og her har jeg valgt ut ti som jeg mener alle som har med hund å gjøre, bør kunne. Alle er forkortet og skrevet om, slik at de enklere kan huskes. Klikk på paragrafene for å se originalene.

Ifølge § 5. Varsling:

  • Alle som tror at en hund blir mishandlet eller vanskjøttet, skal varsle Mattilsynet eller politiet

 

(Trykk her for Mattilsynets bekymringsmelding)


Ifølge § 6. Kompetanse og ansvar:

  • Alle som eier eller jobber med hund, må ha den rette kompetansen
  • Man må være fylt 16 år for å ha ansvar for hund alene
  • Man skal ikke overlate hunden til personer som man tror at ikke vil behandle hunden forsvarlig

Ifølge § 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger:

  • Hundeeier skal sørge for at metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til hund, ikke truer hundens velferd. De som markedsfører eller selger slikt, har det samme ansvaret

Ifølge § 9. Medisinsk og kirurgisk behandling:

  • Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på hund (f.eks. halekupering) uten at en veterinær mener det er det beste for hundens helse. Dette gjelder også kastrering
  • Ved smertefulle inngrep skal hunden få nødvendig bedøvelse og smertelindring

Ifølge § 14. Særskilte forbud:

Det er forbudt å:

  • utøve vold mot hunder
  • hensette hunder i hjelpeløs tilstand
  • foreta seksuelle handlinger med hunder

Ifølge § 23. Dyrs levemiljø:

  • Hunder skal ha mulighet til stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd

Ifølge § 24. Tilsyn og stell:

Hundeeier skal sikre at:

  • hunden får fôr og vann som dekker hundens behov
  • hunden beskyttes mot skade, sykdom og parasitter
  • syke og skadde hunder skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig

Ifølge § 25. Avl:

  • Kun hunder som er friske og funksjonelle, både fysisk og mentalt, skal brukes i avl

Ifølge § 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser:

  • Hunder skal ikke med hensikt påføres stress, smerte eller frykt når de trenes, er på utstilling og konkurranser og lignende
  • Hundekamper og lignende er forbudt

Ifølge § 27. Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv.:

  • Oppdrettere og andre som selger/gir bort hunder, skal gi nødvendig informasjon som er av betydning for hundens velferd, til den som overtar hunden

Mattilsynet og dyrekrimgrupper

Mattilsynet forvalter dyrevelferdsloven. Det gir Mattilsynet rett til å gi bøter og forbud mot å eie dyr, hvis de oppdager lovbrudd. Er saken veldig alvorlig, skal Mattilsynet anmelde saken til politiet. De anmeldte kan få fengselsstraff, og strafferammen er på tre år.

I 2015 var Trøndelag politidistrikt det første til å få en egen dyrekrimgruppe, ofte omtalt som «dyrepoliti». Etter det har fire andre distrikter fått egne grupper, slik at fem av landets tolv politidistrikt nå har slike grupper :

  • Trøndelag politidistrikt
  • Sør-Vest politidistrikt
  • Øst politidistrikt
  • Vest politidistrikt
  • Innlandet politidistrikt

 

I 2014 fikk Økokrim et nasjonalt fagansvar for bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet.

Forskrifter

Med dyrevelferdsloven følger også forskrifter. En av disse er forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund, som sier at det er forbudt å bruke strømhalsbånd etc. i all trening, utenom når jakthunder trenes for å ikke jage beitedyr. 

Øvrige lover og regler

Dyrevelferdsloven er ikke den eneste loven hundeeiere må forholde seg til. Hundeloven er en annen sentral lov. I motsetning til dyrevelferdsloven, er ikke denne loven laget for å beskytte dyrene, deriblant hunder, men for å beskytte samfunnet for øvrig. Denne loven har blant annet bestemmelser for båndtvang og forbudte hunderaser.

(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 15.08.2017, oppdatert 30.11.2017)