Begrepet «dempende signaler» ble introdusert av den norske hundetreneren Turid Rugaas i en bok som ble publisert første gang i 1996. Her beskriver Rugaas rundt 30 former for atferd som hunder bruker i sosiale interaksjoner med andre (først og fremst andre hunder, men mye av de samme signalene gir de til mennesker), og spesielt i situasjoner der en hund føler seg mer eller mindre truet, og vil dempe / roe ned den andre parten.
Noen typiske eksempler:
Et problem med betegnelsen «dempende signaler» er at den beskriver atferdens funksjon. For ved å si at disse signalene er dempende, sier man automatisk de faktisk virker dempende på andre hunders atferd. Men vi vet. f.eks. at mange av disse signalene er tegn på stress hos hund. Dessuten er det mulig at noe av atferden kan skyldes overspringshandlinger (displacement behaviors), dvs. atferd som kommer av at dyret har to motstridene motivasjoner, f.eks. både nysgjerrig og redd, og derfor ender opp med å gjøre noe helt annet, som å snuse i bakken eller riste seg. Det er dermed ikke gitt at dette er del av den aktive kommunikasjonen mellom hund, og at mottakerhunden blir dempet.
I våres ble det utgitt en vitenskapelig studie, som har sett på nettopp dette.
24 hunder (12 hunner og 12 hanner) ble testet, og det i fire forskjellige møter: 1) en kjent hund av samme kjønn 2) en ukjent hund av samme kjønn 3) en kjent hund av det andre kjønn 4) en ukjent hund av det andre kjønn.
Alle møtene varte i 5 minutter, og begge hundene var løse. Atferden til begge hundene ble observert.
I alt ble det observert 2 130 dempende signaler. Noen ble vist oftere enn andre: vender hodet bort, vender hele kroppen bort, slikker snute, fryser til.
Det var statistisk mer sannsynlig at signalene ble sendt når det var interaksjon mellom hundene (når det ikke var mer enn en og en halv kropps lengde mellom dem), enn når det ikke var noen interaksjon, noe som forskerne mener tyder på at disse signalene har en rolle i kommunikasjonen mellom dem. Videre viste analysene at det ble observert flere signaler under møter mellom ukjente hunder enn kjente.
Men kanskje det mest interessante: Når et dempende signal ble vist etter en aggressiv interaksjon, ble den aggressive atferden til mottakerhunden dempet i 79 % av tilfellene.
Dette forsøket støtter dermed ideen om at dempende signaler faktisk har en dempende effekt på mottakeren. Men det gjenstår mange ubesvarte spørsmål. Deriblant kan ikke denne studien fortelle oss om de dempende signalene virkelig vises av hundene i et bevisst forsøk på å unngå en potensielt truende situasjon – selv om den har den effekten på mottakeren. Vi vet gjennom andre studier at hunder har det vi kan kalle empati for andre hunder, så det kan være at signaler om stress gjør at den andre hunden får nettopp empati for denne hunden, og derfor blir mindre aggressiv.
Kilder:
http://www.journalvetbehavior.com/article/S1558-7878(16)30246-5/abstract (forskningsartikkelen, sammendrag)
http://en.turid-rugaas.no/calming-signals—the-art-of-survival.html
