Jeg tror den største misforståelsen rundt belønningsbaserte metoder er at det er snakk om «fri hundeoppdragelse». Det er tvert om snakk om SMART hundeoppdragelse! Vi får kontroll på hundens atferd ved hjelp av teknikker som ikke innebærer verken fysiske eller mentale ubehag.
Noe som kjennetegner belønningsbaserte metoder er vi hele tiden fokuserer på det vi vil at hunden skal gjøre, ikke alt han ikke skal gjøre. Vi tilrettelegger situasjonen slik at hunden sannsynligvis utfører rett atferd (tilrettelegging), og vi belønner rett atferd (belønning).
Uønsket atferd vil vi enten ikke belønne, eller vi sørger for at den ikke skjer i det hele tatt, slik at hunden ikke får belønnet seg selv og dermed trent på atferden – alt ettersom hva som er mest hensiktsmessig i hver enkelt situasjon.
For eksempel vil vi ignorere tigging, når vi skal lære hunden å ikke tigge, og belønne hunden for å gjøre noe annet enn å tigge. Og når vi skal lære hunden å komme når vi roper, så belønner vi hunden for å komme, mens vi bruker vi langline i begynnelsen, slik at hunden forhindres fra å lære at det er morsommere å stikke av.
Et annet kjennetegn er at vi er på lag med hunden. Vi vil at hunden skal lykkes, at hunden skal velge riktig atferd, slik at vi kan belønne den. Det innebærer blant annet at vi gjør det gradvis vanskeligere.
For eksempel vil vi først lære hunden å gå pent i bånd i innkjørselen før vi lærer hunden å gå pent i bånd langs veien og til slutt i parken. Og hvis vi skal lære hunden å bli liggende på et teppe, så lærer vi først hunden å bli liggende i to sekunder, så i ti sekunder osv. til vi er i mål.
Og ikke minst: Hvis hunden ikke gjør som vi ber om, så innser vi at det er fordi hunden ikke kan det godt nok eller kanskje vi ber om for mye. Vi legger ikke ansvaret over på hunden ved å tvinge hunden til å gjøre det vi ønsker. Vi bare trener mer og kanskje bedre!
Vi vil for eksempel ikke kreve eller forlange at hunden blir liggende på plassen sin. Hvis hunden reiser seg opp før vi har gitt et fri-signal, så skjønner vi at feilen ligger hos oss; det er vi som ikke har greid å lære hunden å bli liggende så lenge eller i den situasjonen, altså må vi bli flinkere hundetrenere.
Til sist må jeg påpeke at når vi jobber med frykt og aggresjon, bruker vi i tillegg teknikkene systematisk desensitivering og/eller motbetinging – der målet er å endre hundens følelsesmessige respons. Sagt på en annen måte: Hvis hunden glefser etter klosaksa, så vet vi at problemet er at hunden føler et behov for å glefse etter klosaksa. Det vi må endre i slike tilfeller, er følelsene som utløser atferden. I takt med at vi endrer de negative følelsene, endres også den uønskete atferden.
Det dreier seg om å være smart!
I disse tre videoene viser Cumulus hva kan man få til med belønningsbaserte metoder:
Ikke tigge:
Komme på innkalling:
Gå løs uten å vimse:
