I del 1 kan du lese noen mulige måter å forhindre og bryte opp et angrep.
Nå når situasjonen er under kontroll, er det tre ting å huske på:
Dra til veterinær hvis du ikke er helt sikker på at hunden ikke ble bitt. Det er ikke alltid så enkelt å se, fordi huden ofte punkteres. Det trenger altså ikke være synlige, blødende rifter.
Kom deg til legevakt/sykehus hvis du selv har blitt bitt.
Dra på legevakta først og veterinær etterpå, hvis du er alene og må velge. Det å bli bitt er ikke som å kutte seg med en kniv eller lignende; infeksjonsfaren er veldig stor.
Få deg og hunden ut av situasjonen så raskt som mulig. Og ikke bare fordi du vil på legevakt og veterinær, men for å forebygge at hunden din blir redd for andre hunder senere. Allerede nå, sekundene etter, må du være innstilt på denne jobben. Hold tårene inne og motet oppe. Shake it off som en hund ville gjort, logre litt med halen og gå videre. Du vil prøve å få til en «Hva skjedde egentlig?!» i hundens hode.
Ikke kjeft på den andre hundeieren. Klart du er sint, men det er ikke verdt å vise det, nettopp fordi du ikke vil at hunden din skal oppfatte det. Det gjør alt så mye verre for deg selv og hunden din senere.
Men merk deg: Hvis hunden søker trøst av deg, gi den det. Bare prøv å ikke selv vise frykt eller sinne. Vær den stabile, støttende vennen du vanligvis er.
Kort sagt: Hunder skal ikke angripe andre hunder uprovosert. Det kan du lese om mer i hundeloven. Men bruk ikke for lang tid på dette. Få telefonnummeret til vedkommende og kom deg av gårde. Er det en nabo eller en annen du kjenner, ta alt dette senere. Hvert minutt teller, både med tanke på et fysiske og mentale. Ikke se etter sår eller lignende, de er uansett vanskelig å oppdage. Du vil bort fra situasjonen så fort som mulig.
