Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven er en lov alle må følge, enten en eier dyr eller ikke, og er selvsagt særlig aktuell for hundeeiere samt de som jobber med hund – driver hundeoppdrett, hundeskole, kennel etc.

Fra vern til velferd

I Norge fikk vi den første dyrevernloven i 1935, men straffeloven fra 1842 forbød dyreplageri. Loven har blitt revidert mange ganger etter det, og i 2010 trådte den gjeldende dyrevelferdsloven i kraft. Den tok da over fra loven som hadde vært gjeldende fra 1974. Navneskiftet reflekterer at fokuset er endret fra å ikke bare verne om dyrene, men faktisk aktivt tilrettelegge forholdene for god dyrevelferd. Det viser også at vi i løpet av disse årene har fått mye bedre og bredere kunnskap om dyr, spesielt deres naturlige atferd og mentale prosesser, slik som emosjoner og kognisjon.

Dyr har egenverdi

I dyrevelferdsloven legges det vekt på at dyr skal behandles med respekt og at dyr har egenverdi. I lovens formålsparagraf står det: «Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.» Mens paragraf § 3 sier at: «Dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Ti paragrafer særlig relevante for hund

Dyrevelferdsloven består av 40 paragrafer, og her har jeg valgt ut ti som jeg mener alle som har med hund å gjøre, bør kunne. Klikk på paragrafene for å se nøyaktig ordlyd.

Ifølge § 5. Varsling:

• Alle som tror at et dyr blir mishandlet eller vanskjøttet, skal varsle Mattilsynet eller politiet

(Trykk her for Mattilsynets bekymringsmelding)

Ifølge § 6. Kompetanse og ansvar:

• Alle som eier eller jobber med dyr, må ha den rette kompetansen
• Man må være fylt 16 år for å ha ansvar for dyr alene
• Man skal ikke overlate dyret til personer som man tror at ikke vil behandle dyret forsvarlig

Ifølge § 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger:

• Dyreholder skal sørge for at metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes, ikke truer dyrets velferd. De som markedsfører eller selger slikt, har det samme ansvaret

Ifølge § 9. Medisinsk og kirurgisk behandling:

• Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler (f.eks. halekupering) uten at en veterinær mener det er det beste for dyrets helse. Dette gjelder også kastrering
• Ved smertefulle inngrep skal dyret få nødvendig bedøvelse og smertelindring

Ifølge § 14. Særskilte forbud:

Det er forbudt å:

• utøve vold mot dyr
• hensette dyr i hjelpeløs tilstand
• foreta seksuelle handlinger med dyr

Ifølge § 23. Dyrs levemiljø:

• Dyr skal ha mulighet til stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd

Ifølge § 24. Tilsyn og stell:

Dyreholder skal sikre at:

• dyret får fôr og vann som dekker dyrets behov
• dyret beskyttes mot skade, sykdom og parasitter
• syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig

Ifølge § 25. Avl:

• Kun dyr som er friske og funksjonelle, både fysisk og mentalt, skal brukes i avl

Ifølge § 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser:

• Dyr skal ikke med hensikt påføres stress, smerte eller frykt når de trenes, er på utstilling og konkurranser og lignende
• Hundekamper og lignende er forbudt

Ifølge § 27. Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv.:

• Oppdrettere og andre som selger/gir bort dyr, skal gi nødvendig informasjon som er av betydning for dyrets velferd, til den som overtar dyret

Forskrifter

Med dyrevelferdsloven følger en rekke forskrifter. En av disse er forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund, som sier at det er forbudt å bruke strømhalsbånd o.l. i all trening, utenom når jakthunder trenes for å ikke jage beitedyr. 

Øvrige lover og regler

Dyrevelferdsloven er ikke den eneste loven hundeeiere må forholde seg til. Hundeloven er en annen sentral lov. I motsetning til dyrevelferdsloven, er ikke denne loven laget for å beskytte dyrene, deriblant hunder, men for å beskytte samfunnet for øvrig. Denne loven har blant annet bestemmelser for båndtvang og forbudte hunderaser.

Kilder

Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

Lov om hundehold (hundeloven) 

St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd

Mattilsynets bekymringsmelding

Justisministeren lover mer dyrepoliti

Dyrevelferdskriminalitet i støpeskjeen

Dyrepoliti i to nye regionar i Noreg