Da Pen flyttet inn til meg i midten av mai, taklet han håndtering (børsting, kloklipp osv.) ekstremt dårlig. Han er i utgangspunktet en fyr med behov for stort personlig rom, og liker f.eks. ikke at noen begynner å klappe ham ut av det blå. Man må alltid spørre ham først.
I disse månedene har jeg jobbet med å venne ham til å bli håndert. Vi har kommet langt, nå som han skjønner at jeg forstår ham. At jeg ikke skal tvinge ham, og at jeg slutter å håndtere ham hvis han signaliserer at jeg skal slutte. Men vi er ikke i mål. Det tar tid å få en hund komfortabel med håndtering, spesielt hvis hunden har veldig negative følelser til det. Jeg skal også innrømme at jeg ikke har jobbet nok med det eller vært systematisk nok. Så når han for noen dager siden ganske plutselig begynte å miste all underpelsen, og hadde et akutt behov for å bli børstet skikkelig før det begynte å floke seg, så skjønte jeg at jeg måtte ty til plan B: Dra til veterinæren, slik at han kunne sederes og sove seg gjennom hele økta.
Alternativet? I vårt tilfelle hadde vært fysisk tvang: Få på ham munnkurv og kanskje en løkke rundt halsen, slik at han ble forsvarsløs. Dette er en vanlig måte å gjøre det på, men for meg er det uaktuelt. I bunn og grunn er det jo et overgrep, siden hunden ikke forstår hva som skjer, ikke forstår at ingen skal skade ham, og ikke har noe kontroll på kroppen sin. Hvis du ser bilder av hunder på typiske stellebord, så har de så godt som alltid tunga hengende ut, og det er nok ikke fordi omgivelsene er så varme. Det er fordi de er stresset.
Denne praksisen reduserer hundens velferd, ikke bare der og da. Det er veldig vanlig at hunden reagerer med intens frykt på alt som kan minne om håndtering senere, og slike opplevelser kan gi traumer og posttraumatisk stresslidelse. Det er også verdt å være klar over at slike opplevelser kan gjøre at andre atferdsproblemer blir verre. Hvis hunden f.eks. er redd for andre hunder eller har separasjonsangst, kan disse problemene bli verre etter en traumatisk økt på stellebordet. Fysiske skader er også en risiko. I en studie fra fant de at besøk hos hundefrisøren var en viktig årsak til øyeskader, og at en av de utløsende faktorene var utilsiktet kvelning.
Det finnes enda et alternativ, nemlig bruk av distraksjoner. Man kan f.eks. gi hunden en slikkematte med leverpostei på, som hunden distraheres av mens man håndterer hunden. Men det fungerer kun hvis man må gjøre noe som ikke tar lang tid, som å klippe klør eller fjerne en flått, og det fungerer vanligvis ikke hvis hunden har et veldig problematisk forhold til håndtering.
Nå skal Pen og jeg trene hyppig og systematisk på børsting frem til neste røyteperiode, slik at han lærer å like det, og jeg ikke trenger å vurdere verken distraksjoner, sedasjon eller tvang. Det bør selvsagt alltid være målet.
Pen før børsting.
Pen etter børsting.
