Ti tips til den nybakte valpeeieren

Fagstoff og tips
(Foto: CC0, via Pixabay)

Disse tipsene gjelder fra det øyeblikket valpen er i hus og de aller første dagene. Men husk at forberedelser til livet med hund starter lenge før det. Hund krever enormt mye kunnskap! Dessuten kreves det mye å sette seg inn i hva slags hund man skal velge.

1: Vær hjemme

Først og fremst: Ta deg fri fra jobb de neste seks ukene. Helst lenger! Dette er ikke bare av hensyn til valpens velferd, men for resten av familiens fremtidige livskvalitet. Hvis du legger fra deg alt annet og konsentrerer deg fullt og helt om valpen nå, vil du spare deg selv for mye grining og arbeid de kommende årene. Jeg pleier å si at om du i denne perioden faktisk husker å lage middag hver dag og betale alle regninger tidsnok, så har du ikke gjort en god nok innsats. Du har en veldig slitsom, intens, men umåtelig artig tid foran deg.

Velkommen inn i valpetåka!

2: Bli kjent med valpen

Ingen valper er like, alle har de forskjellige personligheter. Observer og eksperimenter. Hvor liker den å bli klødd? Liker den i det hele tatt å bli kost med? Hvordan reagerer den på høye lyder? Blir den fort redd? Bli kjent med valpen!

Blir valpen redd for noe og løper mellom bena dine, la den gjøre det. Ikke løft den opp eller lag noen sak ut av det, men la den få gjemme seg. Det er veldig viktig å aldri presse noen (ikke en voksen hunder heller!) inn i situasjoner de ikke vil være i. Forsøk heller å tilrettelegge situasjonen slik at valpen føler seg trygg. Gjør situasjonen mindre skummel. Koble det hele med noe behagelig, som lek eller godbiter.

Bruk også tid på å finne ut hva valpen liker av mat. Hva fungerer som godbiter?

3: Vis at du er grei og bare grei

Det aller første vi vil lære valpen, er at den har havnet hos verdens beste familie. Mennesker som bare vil den vel, en trygg base i livet. Dette er første steg på veien til en lykkelig og lærevillig hund, og et punkt som ikke må undervurderes.

Vær grei – og bare grei!

Og husk at vi kan framstå som truende uten å mene det. Opptre rolig og behersket, ingen skremmende bevegelser, skriking eller hoing, kjefting eller smelling.

Selvsagt må valpene venne seg til vår måte å være på etter hvert – jeg er selv ganske distré og vimsete til tider, noen er veldig høylytte. Men aller først må valpene lære seg at vi bare er snille og ikke vil dem noe vondt. Da vil det ikke virke skremmende hvis man skulle komme til å tråkke på en labb senere.

Når du løfter opp valpen, så gjør det varsomt. Prøv å få valpen i en posisjon som gjør at du kan løfte den opp fra siden. Ikke kom brått forfra, fra valpens perspektiv er det skremmende.

4: Vis at du er interessant og morsom!

Det neste vi vil at valpene skal lære om oss, er at vi er interessante og morsomme. Få valpene til å digge oss! Dette kan kanskje virke fjollete og meningsløst på noen, men tro meg: Effekten er uvurderlig.

For ved å gjøre dette formidler vi at våre forslag og påfunn er verdt å rette oppmerksomheten mot – noe som vil legge grunnlaget for all annen trening. Dessuten viser vi på denne måten at det er smart å holde seg i nærheten av oss. Vi er jo selve kilden til all moroa!

Hvordan få dette til? Ved å leke!

Du trenger ikke investere i mange dyre hundeleker, men finn det du har av gamle t-skjorter, slitte fotballer og kosedyr på loftet. Lag liv i dem. Kom med rare lyder og fakter. Legg fra deg stive fasader og selvhøytidelighet. Bruk deg selv – vis at du er interessant og morsom!

Husk to ting:

1: Straks valpen har fått tak i en ting, ikke løp etter valpen!

Dette fordi:

  • da ender vi opp med en valp som stikker av, og lenger og lenger bort, med alt den får tak i.
  • vi vil venne valpen til å oppsøke oss. Ikke omvendt.

 

2: Vil du ha leken som valpen har fått tak i, alltid bytt den med en annen leke eller en godbit. Vi vil ikke starte noen konflikt med valpen. Dette skal være gøy!

Rydd bort lekene når dere ikke bruker dem. Dette slik at lekene ikke skal miste sin verdi og bli kjedelige etter hvert, og fordi vi som alltid vil vise at alt godt kommer fra oss.

Og synes du dette er veldig flaut, at du er redd for at naboene skal le av deg, så trøst deg med at det går fort over etter du har holdt på litt! Nå har du hund, det er bare å legge fra seg selvhøytideligheten først som sist.

5: Sov med valpen de to første nettene

Jeg vil absolutt råde at noen sover sammen med valpen de to første nettene. Det er fordi alt er ukjent og litt skummelt på den tiden, og det er grunn til å tro at valpen savner varmen til mor og søsken.

Men legg dere da der hunden skal sove senere. La oss si du ikke vil at hunden i fremtiden skal sove i soverommet, men heller i stua. Legg da en madrass på gulvet og sov der med valpen de to første nettene. Således blir det ikke en brå overgang når du flytter tilbake til soverommet, den trenger ikke både venne seg til å sove alene og på enda et nytt sted.

6: Gi valpen et gjemmested

Jamfør punkt 3 er trygghet et nøkkelord når det gjelder å introdusere valpen til verden. Alle trenger å vite at det finnes vesener de kan stole fullt og helt på, noen de kan søke ly hos. Men også steder som garantert er helt trygge. Dette er et tema som av en eller annen grunn snakkes lite om, men min erfaring er at de fleste hunder har behov for et gjemmested/fristed. Hunden min har to slike steder: i et bur og under en seng.

Et kriterium for et godt gjemmested er at ingen andre kommer inn dit. Det er det ene stedet her i verden der hunden vet at den selv har full kontroll. Vil du ha hunden ut derfra, må du derfor be den komme ut, eventuelt lokke den ut. Dette er særs viktig hvis du har en fryktsom hund eller hvis det er veldig aktive småbarn i huset.

Les også: Ikke bur hunden inne! (Blogg på forskning.no)

Hunden min har et bur og under en seng som sine to fristeder. OBS! Burdøren er alltid åpen. Det er aldri noen grunn til å stenge hunden inne, utenom ved f.eks. transport og ved behandling hos veterinæren.

7. Begynn så smått å gjøre valpen stueren

De fleste valper blir stuerene imponerende raskt hvis vi følger noen enkle huskeregler.

Valpen må nesten alltid tisse etter den har:

  • Sovet
  • Spist
  • Drukket
  • Tygget på noe
  • Lekt

Tar du med valpen ut etter den har gjort noe av dette, vil den straks venne seg til å gjøre det ute.

Og husk at det som regel tar litt lenger tid for dem å bæsje enn å tisse. Mange valper (hunder!) trenger «bæsjero». Så har du en valp som begynner å bli flink til å tisse ute, men bæsjer inne, så er dette sannsynligvis årsaken. Løsning: Vær ute lengre, og ikke gjør noe som får valpen gira mens dere er ute. Har du hage, så ta en runde rundt kvartalet. De fleste liker å tisse i hagen, men vil lenger bort for å bæsje.

Hvis valpen allikevel skulle sette seg ned for å gjøre fra seg på stuegulvet, så bare løft den rolig og gå ut.

Ikke si noe som helst!

Sier du et litt hardt «nei» eller lignende, risikerer du at valpen lærer at «å tisse mens du ser på» er feil. Den tar ikke beskjeden at «å tisse inne» er feil – og begynner derfor å gjemme seg når den skal tisse, bak et møbel eller lignende. Jobben med å få den stueren er plutselig enda vanskeligere! Og har du virkelig uflaks, vil den slutte å gjøre fra seg mens du ser på ute også, i frykt for å få et hardt «nei». Straks har du en valp som konsekvent gjør fra seg inne, bak den trygge stolen …

8. Valpebiting

Valper biter! Det må du være forberedt på. Det er helt normal atferd. Du har ikke en hund i hus riktig ennå, men en liten piraja med pels, og det vil den fortsette å være et par måneder til. Men tar man noen grep med det samme, så vil det ikke bli noe problem.

Biting på ting:

Ta bort alt som står på bakkenivå som valpen ikke skal putte i munnen. Har det plass i munnen, så vil det puttes i munnen. Ikke bare de åpenbare, skadelige tingene, som ledninger og giftige stueplanter. Men sko og ting som man vanligvis har slengende rundt på gulvet. Hvis valpen opplever at det er gøy å tygge på sko én gang, øker sjansen for at den vil gjøre det samme neste gang den ser et par sko (fordi den blir positivt forsterket for å gjøre det). Har du barn i huset, kan du nå gi endelig gi en salgbar forklaring på hvorfor de må rydde bort lekene sine fra stuegulvet: De vil ellers bli tygd istykker!

Husk: Får valpen allikevel tak i noe den ikke skal tygge på, som en av tøflene dine, bare bytt den med noe annet den kan tygge på. Og sørg heretter for å ha tøflene et sted valpen ikke kommer til. Ikke lag noe som helst styr ut av det. Kjefter du, vil som regel en av to  ting skje: Enten skremmer du valpen, og du skaper avstand mellom deg og den. Eller valpen blir ikke skremt, men da vil den heller synes det var gøy at den fikk liv i deg, og derfor bli belønnet for å bite i sko. Du vil ingen av delene.

Biting på mennesker:

Når det gjelder biting på mennesker, kommer man over mange forskjellige tiltak, også blant profesjonelle hundetrenere.

F.eks. er det noen som mener at man skal hyle et «au» når den biter for hard. Tanken er at valpen skal lære seg å kontrollere bittet sitt, vite når den tar for hardt i. Tanken er god, men ofte ender det med samme situasjonen som beskrevet ovenfor. Det vil si at vi enten sier «au» så hardt at valpen blir skremt. Eller så synes valpen bare det var gøy å få liv i oss, den blir altså belønnet for å gjøre det, og vil selvsagt gjøre det mer.

Jeg mener av den grunn at å lære valpen å bite forsiktig, er noe vi bør overlate til andre valper, når de leker sammen. Mennesker skal ikke bites på i det hele tatt. Enkelt og greit. Min strategi er derfor den samme når den tygger på mennesker som når den tygger på alt annet den ikke skal bite på: Sørg for at det ikke skjer!

Er det hendene dine som er offer, ta dem bort fra valpens rekkevidde umiddelbart, snu deg rundt, reis deg opp. Gir den seg fremdeles ikke, gå inn i et annet rom!

Og gi den noe annet å bite på. Dette punktet er viktig, for valpens behov for å bite må dekkes.

Gjør du dette konsekvent fra dag én, vil normalt ikke biting være et problem.

Altså:

1: Sørg for at det skjer (fjern ting/hender umiddelbart hvis det skjer)

2: Gi et alternativt tyggeobjekt

… men hvis valpen allerede har lært at det er skikkelig gøy å bite i hender, vil ikke denne ignoreringen fungere. Da bør dere først trene inn en klikker og gjøre som det vises i  denne videoen:

9. Venn valpen til å gå i bånd

Det er lurt å venne valpen til å gå i bånd så fort som mulig. For veldig straks skal vi ut og treffe folk, fe og biltrafikk. Blant annet. Da er det en forutsetning at den har vent seg til å være i bånd.

Vil den ikke gå framover, men bare er opptatt av å bite i båndet, prøv å få oppmerksomhet med noen oppmuntrende ord, gjør deg selv interessant med noen rare lyder eller lokk valpen framover med noen godbiter. Det tar ikke lange tiden før den skjønner at det er morsommere å gå tur enn å bite i bånd.

Har du vært flink med punkt 4, vil denne jobben selvsagt bli mye enklere!

Husk å bruke sele, ikke halsbånd. Halsbånd kan skade hundens nakke.

Bruk en sele til valpen. Halsbånd kan skade valpens nakke.

10. Kom dere ut blant folk og andre hunder!

Fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12 uker er den inne i det som kalles sosialiseringsperioden. Har den ikke møtt og samhandlet med andre hunder og mennesker i denne perioden, vil den for alltid være redd for dem.

Det er derfor helt essensielt at valpen møter greie mennesker og hunder før den bikker 12 uker.

Og det holder ikke at den har lekt med kullsøknene sine og vært med oppdretter fram til nå. Dette må opprettholdes, og den må møte mange forskjellige mennesker og hunder. Og eventuelt andre arter, som katter og hester, hvis den må forholde seg til dem senere. Dette er også den perioden der valpen må utsettes for ting og situasjoner som kan oppleves som skummelt senere. Som klosakser, støvsugere, togturer og ikke minst det å være alene hjemme.

Jeg synes derfor det er lurt å tilbringe de to første dagene hjemme for å knytte bånd, gi den en trygg base i en ukjent verden, vise at det er her den bor og at dette er den nye familien. Men så komme seg fort som svint i gang med miljøtrening og sosialisering.

Og, du … meld dere på valpekurs!

Kilder:

The Domestic Dog – James Serpell (Bok)

The Ethology of Domestic Animals – Per Jensen (Bok)

The Behavioural Biology of Dogs – Per Jensen (Bok)


TEMAER: valp


(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 21.07.2017 )

Det originale innlegget ble publisert første gang på forskning.no 28.04. 2015