Bruk av korrigeringer i treningen kan redusere hundens velferd

Forskning

Bruk av korrigeringer i treningen kan redusere hundens velferd

(Foto: Shutterstock)

Treningsmetoder for hund spenner fra de som belønner riktig atferd gjennom forskjellige typer belønninger og enten ignorerer eller forhindrer feil atferd (belønningsbasert trening), til de som korrigerer feil atferd gjennom forskjellige typer psykiske eller fysiske ubehag, slik at hunden på den måten utfører riktig atferd (korrigeringsbasert/straffbasert/aversivbasert trening).

Hvis vi f.eks. vil ha hunden til å ikke tigge ved middagsbordet, vil en som driver med belønningsbasert trening, belønne hunden når han ikke tigger og ignorere hunden hvis han tigger. Mens en som driver med korrigeringsbasert trening vil kjefte på hunden når han tigger og ignorere hunden når han ikke tigger.

I midten av spekteret har du de som bruker begge deler, altså både belønner riktig atferd og korrigerer feil atferd (ofte kalt «balansert» trening).

Det finnes allerede studier som viser at bruk av korrigeringer, kan ha en negativ innvirkning på hundens velferd. Blant annet ble det i 2017 utgitt to uavhengige oversiktsartikler som begge konkluderte med at bruken av diverse ubehag er korrelert med tegn på redusert velferd hos hunder. Spesielt ser man en sammenheng mellom disse metodene og stress og atferdsproblemer, slik som frykt og aggresjon. Dette i motsetning til belønningsbaserte metoder.

Imidlertid har de fleste studiene sett på sports- og arbeidshunder, ikke den typiske familiehunden, som jo er mest relevant for de fleste. I tillegg har de fleste vært basert på rapporteringer fra eieren, kontra objektive observasjoner av forskere.

I en studie utgitt i desember, ville forskerne derfor sammenligne velferden til familiehunder som ble trent gjennom belønningsbaserte metoder med de som ble trent med korrigeringer.

Metoder

92 familiehunder var med i studien, som alle deltok på hundekurs.

Kursene var basert på tre typer treningsmetoder:

Tre av kursene var belønningsbaserte (42 hunder).

To av kursene var korrigeringsbaserte (28 hunder).

To av kursene var basert på både belønning og korrigeringer (22 hunder).

På kursene skulle hundene lære hverdagslydighet, bl.a. å sitte, legge seg, komme på innkalling og ikke hoppe på mennesker.

For å evaluere hundenes velferd under treningen, ble hundene filmet. Videoopptakene ble brukt til å undersøke frekvensen av stressrelatert atferd (bl.a. snuteslikk, gjesping og pesing) og hundenes kroppsholdning (om hunden var anspent eller avslappet).

I tillegg ble det tatt spyttprøver både før og etter treningen for å analysere konsentrasjonen av stresshormoner.

Sist, men ikke minst, for å evaluere velferd utenfor treningssituasjonen, deltok hunder i en validert test som måler hundens optimismebias: om de er optimistiske eller pessimistiske. Det antas at hunder som er optimistiske, er hunder med en mer positiv sinnsstemning enn hunder som er pessimistiske.

Resultater

Videoopptakene viste at hundene fra begge gruppene der korrigeringer ble brukt, viste mer stressrelatert atferd, slik som pesing, de var oftere anspent og hadde oftere senket kropp enn hundene som ble trent med belønningsbaserte metoder.

Spyttprøvene viste en økning i kortisolnivåer etter trening hos hundene som ble trent korrigeringsbasert, sammenlignet med hundene som ble trent med belønningsbaserte metoder.

Mens optimismebias-testen viste at hundene som ble trent korrigeringsbasert, var mer pessimistiske enn hundene som ble trent belønningsbasert.

Konklusjon

Disse resultatene slutter seg til rekken over studier som indikerer at bruk av korrigeringer i treningen er en trussel for hundenes velferd – både i og utenom treningssammenheng.

Relevante artikler:

(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 04.01.2021)

Meld deg på det månedlige nyhetsbrevet mitt, så går du ikke glipp av noen artikler: Nyhetsbrev