Tiltak for å unngå hundeangrep

Fagstoff og tips

Tiltak for å unngå hundeangrep

Hunden min ble angrepet av en annen hund før jul. Han er elleve år, så det er ikke første gangen vi har opplevd det. Dessverre. Hver gang har det skjedd helt uprovosert, ved at den andre hunden har kommet ut av det blå og flydd rett på ham. Den siste hendelsen førte til en saklig diskusjon på Facebook om hva vi kan gjøre for å redusere antallet hundeangrep:

Med den som inspirasjon laget jeg disse forslagene til tiltak, rettet mot relevante aktører.

Hundetrenere: Bruk belønningsbaserte metoder

1. Bruk belønningsbaserte metoder. Gjør du det ikke i dag, start med det neste uke, det er aldri for sent å snu. Dette dreier seg ikke bare om å ivareta hundens velferd, men om å forebygge aggresjon. I fjor ble det utgitt to oversiktsartikler, som begge konkluderte med at det er en sammenheng mellom aggresjon og straffbasert trening. Jeg vet at belønningsbasert trening har et dårlig rykte blant noen, fordi det er lett å tro at det dreier seg om å skjemme bort hunden med godbiter og ellers la det skure og gå. Følg med på arbeidet mitt, så kan jeg love at du får en bedre oppfatning.

2. Bruk aldri aversiver (strupehalsbånd, rykking i båndet, kjefting etc.) på aggressive hunder, uansett hva slags treningsmetoder hundeskolen benytter ellers. Bruker man slike metoder for å trene bort aggresjon, vil hunden kunne bli mer aggressiv, og da er man på sikker vei mot en hund som angriper – og kanskje uten noen form for advarsler.

Atferdskonsulenter: Vis hva dere kan

1. Bli enda mer synlig på det dere gjør. Vis desensitivisering og motbetinging i praksis, samt andre vitenskapelig baserte teknikker. Og kommuniser hvorfor bruk av aversiver gjør vondt verre, ikke bare at det gjør det.

2. Bli enda tydeligere på at aggresjon ikke nødvendigvis er eiers skyld. Aggresjon er komplekst og har mange bakenforliggende årsaker. Alt fra gener og tispas miljø til mentale lidelser og traumatiske enkelthendelser.

Dette vil i sin tur senke terskelen for å oppsøke hjelp, og det på et tidlig stadium.

Oppdrettere: Bli enda bedre på det dere gjør

1. Bli enda flinkere til å ikke bruke aggressive hunder i avl.

2. Ta jobben med sosialisering og miljøtrening veldig seriøst. Denne viktige jobben starter straks valpen er født. I fjor utviklet forskere et eget program for sosialisering av valper.

3. Selg riktig rase til riktige mennesker. At border collie er den mest vanlige rasen her til lands, er muligens et tegn på at ikke alle oppdrettere tenker på dette.

4. Husk paragraf 6 i dyrevelferdsloven, som sier at man ikke skal overlate dyr til mennesker man ikke tror vil behandle dyret forsvarlig. I det ligger det ikke bare at vedkommende skal være glad i dyr, men ha den rette kompetansen.

Myndigheter: Gjør noe med hundeloven og gi penger

1. Gjør noe med hundeloven. Loven oppfattes på mange som urettferdig, fordi de mener den er en trussel for hundenes rettssikkerhet. Det bidrar til et skille mellom hundeeiere og resten av samfunnet, og fremprovoserer ekstreme meninger og hissige diskusjoner når hunder angriper.

2. Fjern raseforbudet. Det er ikke tilstrekkelig belegg for å hevde at disse rasene er mer farlige enn andre, tvert om, og det setter fokus bort fra de individene som faktisk er farlige.

3. Gi mer penger til Mattilsynet, istedenfor mindre, slik at de kan jobbe for å børste støv av kompetansekravet blant hundeeiere, oppdrettere, konsulenter og trenere.

Hundeeiere: Ta ansvar

1. Lær om hund – og det før du skaffer hund. Det er enormt mye å sette seg inn i, og som det ikke er mulig å tenke seg frem til selv. Ikke minst må du tenke nøye over hva slags type hund / hvilken rase som passer livsstilen din.

2. Benytt deg av sosialiseringsperioden for alt den er verdt med hensyn på forebygging av aggresjon.

3. Gjør noe med aggresjonsproblemer med en gang de viser seg, og oppsøk profesjonell hjelp hvis du ikke er sikker på hvordan du skal håndtere det.

4. Sørg for at hunden din har det godt! Mye aggresjon kommer som følge av behov som ikke dekkes.

5. Ha ikke hunden løs utendørs, med mindre det er snakk om et inngjerdet område, hvis du ikke er sikker på at hunden ikke angriper – uansett om det er båndtvang eller ikke, og uansett når på døgnet det er. Bruk alltid bånd eller langline.

6. La ikke hunden gå bort til andre hunder eller mennesker, uten deres samtykke. Det gjelder også i skogen.

7. Les mine råd for å finne hundetrener:

Eiere med hunder som angriper: Bruk bånd og gjør noe med situasjonen

1. Ha ikke hunden løs utendørs, med mindre det er snakk om et inngjerdet område – uansett om det er båndtvang eller ikke, og uansett tid på døgnet. Bruk alltid bånd eller langline.

2. Innse at hvis hunden din kan angripe, så er ikke det «bare en del av det å ha hund». Det er noe spesielt man må jobbe med. Bruker man bånd som det eneste tiltaket, vil det gå galt en dag.

3. Tren inn en sikker innkalling og en sikker stopp. I tilfelle du glipper båndet.

4. Bruk brodder når det er isete, slik at hunden ikke river deg over ende og sliter seg løs.

5. Lær hunden å være komfortabel med munnkurv.

6. Bruk sele, men ha også på et halsbånd, slik at du kan ha bedre kontroll på hundens hode hvis det oppstår en situasjon.

7. Ikke bruk noen form for ubehag for å få slutt på problemene. Slik som å kjefte på hunden, rykke i båndet eller «vise hvem som er sjefen». Det gjør alt mye verre. Bruk belønningsbaserte metoder, desensitivisering og motbetinging.

8. Se fremover og vær løsningsorientert. Det er ikke sikkert problemene er din skyld. Aggresjon har mange mulige bakenforliggende årsaker.

Alle: Vær grei

1. Bidra til å bedre debattklimaet i hundeverdenen, både på nett og in real life. I dag skal det veldig lite til før usakligheter og aggressiv stemning tar over. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Aggresjon avler aggresjon – også hos hundeeiere. Og husk at aggresjon mellom mennesker kan uttrykkes på mange måter, alt fra å gjøre narr av noen til å utøve fysisk vold. Her har vi med sider på Facebook og administratorer for grupper et spesielt stort ansvar.

2. La oss innse at avliving er den mest fornuftige løsningen i visse tilfeller, og respektere de som tar det valget. Vi må ikke glemme at en død hund tross alt ikke har det vondt, og for de fleste er det et veldig tøft valg å ta. De som snakker nedsettende om folk som tar det valget, er ofte de som ikke har opplevd alvorlige atferdsproblemer, og for dem er det uforståelig at det finnes problemer så store at de ikke vil kunne løses tilfredsstillende.

3. La oss ikke rope om båndtvang hver gang noen blir angrepet. Klart en hund som angriper, alltid må holdes i bånd, det kan det ikke være tvil om. Men det er ikke mangelen på bånd som er hovedproblemet når en hund angriper en annen hund eller et menneske; det er hundens motivasjon for å angripe som er problemet. Ved å fokusere på båndet istedenfor aggresjonen i slike situasjoner, normaliserer vi angrep. Vi sier på den måten at alle hunder er motiverte for å angripe, men takket være båndet angriper de ikke. Det gir feil signaler til resten av samfunnet, og spesielt til de som er redde for hunder. De aller fleste hunder vil aldri finne på å angripe noen uprovosert.

 

Til slutt: Vi må i tillegg jobbe for å redusere antallet hunder som angriper vilt og husdyr. Men det er en annen type problem, som i stor grad løses ved at eiere av jakthunder / hunder med jaktlyst har hunden i bånd når og der det er fare for at de kan jage. Vi har avlet dem fram til å være sånn, og eiere av slike hunder må forholde seg til det. Men vi vil ikke ha noen hunder som angriper andre hunder eller mennesker uprovosert. Det er noe vi alle må jobbe for å få helt slutt på

(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 19.02.2018)