Hunder kan ta en mental reise tilbake i tid

Forskning

Hunder kan ta en mental reise tilbake i tid

Hukommelse kommer i mange former og kan kategoriseres på flere måter. En måte er å dele hukommelse i semantisk og episodisk.

Semantisk hukommelse er når vi husker regler og fakta, slik som hva en hest er og hva et brød består av. Episodisk hukommelse er når vi husker episoder fra livene våre, hva vi gjorde forrige sommerferie eller hva vi spiste til frokost i dag tidlig. Dette krever at man kan reise mentalt bakover i tid, forestille seg hendelser som har skjedd i fortiden.

Et kriterium som må oppfylles for at vi skal kunne kalle det episodisk hukommelse, er at det er episoder vi husker, men uten at vi visste at vi skulle huske dem da det skjedde. Minnene må kunne fiskes fram i ettertid uten at man er forberedt på det.

Ikke så enkelt å skille

Fordi episodisk hukommelse generelt er avhengig av at noen kan prate, har et verbalt språk de kan bruke for å fortelle om minnene sine, er det vanskelig å påvise at andre enn menneske har episodisk hukommelse.

Men som så veldig ofte så er det ikke kun språkbarrierer i veien. Det er nemlig ikke så enkelt å skille disse typene hukommelse hos oss mennesker heller. For hvis jeg spør deg hva du spiste til frokost i dag tidlig, og du svarer «brødskiver og appelsinjuice», så har jeg ingen garanti for at svaret er det jeg var på utkikk etter.

Ikke at jeg tror du lyver – for all del! Men kanskje er ikke svaret et resultat av at du har tatt en mental reise tilbake i tid, en episodisk hukommelsesprosess, men snarere et resultat av at du husker hva du vanligvis har til frokost, en semantisk hukommelsesprosess.

Forberedelsene til forsøket

For å forsøke å komme nærmere til bunns i hvorvidt hunder har episodisk hukommelse, fikk en gruppe forskere i Budapest i Ungarn hjelp av 17 hunder.

Og her må vi merke oss noe annet: Det at hunder er i stand til å lære å imitere et menneske, dvs. herme etter, på kommando.

Disse 17 hundene var opplært til å imitere det mennesket gjorde etter de fikk kommandoen «do it». Det var enkle øvelser, som å stå på en kasse. F.eks. kunne menneske gå opp på en kasse, ned igjen, deretter si «do it» til hunden, og hunden ville herme etter mennesket.

Etter å ha lært opp alle hundene til å forstå konseptet med «do it», og dette satt skikkelig, sluttet de å gi denne kommandoen. Nå trente de hundene isteden opp til å ligge på kommando, slik vi er vant til fra mer «vanlig» hundetrening. Mennesket sa «legg deg», hunden la seg.

Forsøket

Nå som hundene kunne begge konseptene, både herme når de fikk kommandoen «do it», og legge seg når de fikk kommandoen «legg deg», begynte det virkelige eksperimentet.

På dette tidspunktet hadde de trent så mye på «legg deg» at hundene forventet at de skulle få kommandoen «legg deg», uansett hva mennesket gjorde på forhånd.

Men det var også forskernes hensikt!

For vi må ikke glemme at skal vi kunne kalle det episodisk hukommelse, må det være episoder hundene husker, men uten at hundene visste at de skulle huske dem senere da det skjedde. Det var derfor det var så viktig å få hundene til å heller være forberedt på å få kommandoen «legg deg».

Mennesket gjorde diverse ting, ventet ett minutt, henvendte seg til hunden, men istedenfor å si «legg deg», som de var så vant til, sa mennesket isteden «do it». Skulle hundene forstå hva mennesket mente nå, måtte de nødvendigvis bruke sin episodiske hukommelse, reise tilbake i tid: Hva gjorde det mennesket i sted?

Resultatene

Hundene virket først overrasket, noe som indikerer at de forventet å få kommandoen «legg deg» – men de aller fleste hundene la seg ikke ned – de hermet etter mennesket isteden. Noe forskerne tolker som et resultat av nettopp episodisk hukommelse.

Forskerne ville så se hva som skjedde etter én time. De utførte diverse ting, ventet én time, henvendte seg til hundene og sa «do it». Flere av hunden klarte også denne oppgaven, men færre hunder enn når det bare gikk ett minutt. Men dette var noe forskerne anså som nok en indikasjon på at det faktisk var episodisk hukommelse de var vitne til, da denne type minner er kjent for å svinne raskere enn andre typer.

Ja, så da er det bare å være klar over at hunden din ikke bare ser og hører det rare du gjør, men kan trolig bringe fram minnene senere.

Her er en video fra forskergruppen:

 

Kilder: 

http://www.cell.com/current-biology/pdf/S0960-9822(16)31142-3.pdf

https://www.scientificamerican.com/article/your-dog-remembers-even-more-about-what-you-do-than-you-think/

http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10071-015-0931-8

http://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/147470491301100307

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=60143&a=2


TEMAER: kognisjonlæring


(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 12.07.2017 )