Blandingshunder og rasehunder viser forskjeller i atferd

Forskning

Blandingshunder og rasehunder viser forskjeller i atferd

Forskjeller i atferd mellom rasehunder har blitt forsket en del på (f.eks. en studie publisert i 2014). Men trass i at blandingshunder representerer flertallet av verdens hunder, finnes det få studier som har sammenlignet atferden til rasehunder og blandingshunder. Er det i det hele tatt forskjeller? Og vil de så tilfelle skyldes gener eller miljø?

Forskere i Budapest i Ungarn har i en studie, publisert i februar 2017, gjennomført to spørreundersøkelser for å bli klokere på dette.

Metodene

7700 rasehunder hunder og 7691 blandingshunder var med i studien. Alle hundene bodde i Tyskland. Rasehundene representerte over 200 forskjellige raser, og for at ikke én rase ble overrepresentert, satte de et tak på antall individer fra hver rase. Spørreskjemaene ble besvart av hundenes eiere.

Resultatene

Resultatene viste at sammenlignet med rasehundene var blandingshundene:

– mindre omgjengelig overfor andre hunder
– mindre rolig
– og de viste mer problematferd (f.eks. dro i båndet, stakk av)

Men forskerne undersøkte ikke bare hundenes atferd. De undersøkte også faktorer som kan påvirke hundens atferd. Disse resultatene viste at sammenlignet med rasehundene var blandingshundene:

– eid av eier med mindre erfaring med hund
– eid av eier med mindre utdannelse
– eid av eier med lavere inntekt
– mindre trent

Tydeligst av alle forskjellene, sammenlignet med rasehundene var blandingshundene:

– oftere kastrert
– oftere anskaffet etter de hadde fylt 12 uker

Kastrering vet vi fra andre studier at har en sammenheng med frykt og aggresjon. Og gjennom denne studien fant forskerne ut at tidspunkt for når hundene ble anskaffet og atferd har en sammenheng; uavhengig av alle andre faktorer var hundene (både blandinger og rasehunder) som ble anskaffet før de hadde fylt 12 uker, roligere enn de som hadde blitt ble anskaffet når de var eldre enn det.

Men, og dette er veldig interessant, selv når forskerne korrigerte for disse faktorene, dvs. at de gjennom de statistiske analysene sine gjorde at disse faktorene ikke påvirket resultatene, fant de fremdeles forskjeller mellom blandingshunder og rasehunder:

Etter korrigeringen viste resultatene at blandingshundene var:

– mindre rolig
– og de viste mer problematferd (f.eks. dro i båndet, stakk av)

Dessuten dukket det opp en forskjell til:

– blandingshundene var mer lærenemme

Oppsummering: At blandingshundene var mindre omgjengelig overfor andre hunder, viste seg å være et indirekte resultat av forskjeller i faktorer i miljøet, en sammenheng som derfor forsvant når faktorene ble korrigert for. Mens at blandingshundene var mer lærenemme, viste seg først når disse faktorene ble korrigert for.

Konklusjon: mye miljø, men trolig også gener

Forskerne argumenterer derfor at selv om forskjeller i atferd mellom disse to gruppene hunder kan forklares med miljøbaserte faktorer, spesielt kastrering og tidspunkt for når hunden ble anskaffet, kan noen av forskjellene være genetiske.

Hva det kommer av igjen, er det umulig å si ut fra en studie som dette, men forskerne har sine hypoteser. Blant annet foreslår de at det har en sammenheng med at rasehunder som regel kommer til verden som følge av selektiv avl, mens blandingshunder for det meste er resultat av tilfeldige paringer. Så selv om hundeavlen i mange tilfeller er veldig fokusert på utseendet, vil i alle fall noen av dem selekteres nettopp for egenskapen å være rolig. Og hvorfor blandingshundene er mer lærenemme, kan ifølge forskerne muligens forklares med at det for disse hundene er viktig for overlevelse å være ekstra lærenem, slik at de raskt kan lære å holde seg unna farer osv.

Men vi skal ikke glemme at det er flere faktorer som spiller inn, faktorer som ikke forskerne gjennom denne studien har kontroll på. En av disse er erfaringer veldig tidlig i livet. Forskerne hevder at nettopp fordi mange valpekull med blandingshunder er resultat av tilfeldige paringer, er det sannsynlig at de ikke får det samme stellet som et kull med rasehunder. Det kan tenkes at oppdrettere av rasehunder investerer mer tid, energi og penger på valpene enn folk som får kull av blandingshunder. Dette vil blant annet påvirke hvor sosialiserte valpene blir, noe som vi vet fra andre studier at i sin tur vil påvirke nivået av aggresjon og fryktsomhet senere i livet; jo mindre sosialisert, jo flere atferdsproblemer.

Forskerne påpeker at den største svakheten med denne studien er at alle dataene er basert på det eierne selv sier. Så selv om slike spørreskjemaer har vist seg å være pålitelige, er det fremdeles en mulighet for at de to gruppene har forskjellige syn på hundene sine. F.eks. kan det være at noen av eiere med rasehunder er så stolte av rasen at de overdriver de positive egenskapene til hunden og underrapportere de negative.

Kilder: 

http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0172720 (hovedstudien)

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159114000823

https://hunomhund.no/2017/07/sammenheng-mellom-kastrering-og-aggresjon/


TEMAER: blandingshunderhundeavlrasehunder


(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 12.07.2017 )